Utbredelse

Ål er i Norge utbredt langs hele kysten og innover i landet i vassdrag som renner ut til kysten. Ålen kan vandre langt inn i landet og er ikke avhengig av stort mer enn en liten bekk for å kunne ta seg inn til vann og sjøer. Ålen går opp i sjøer og vann hvor det er god næringstilgang. En stor del av fiskene forblir i saltvann langs kysten hele livet.

Hvordan kjenne igjen denne fisken

Ål er så til de grader enkel å kjenne igjen. Å beskrive ålens form er da enkelt, den har kropp - ja som en ål. Ålen har svært små og svært dyptliggende skjell. Rygg- og gattfinne følger mesteparten av kroppen bakover og går uten avbrudd over i halefinnen. Man skiller gjerne ålen i bred- eller spissnutet variant. Fargene blir betydelig lysere (blankål) når den er kjønnsmoden og skal vandre til havet.

Litt om levevis

Ål vandrer opp fra havet gjennom elver og bekker, vokser seg stor i ferskt eller i brakt vann og returnerer til havet som kjønnsmoden. Man finner den i alt fra rennende vann til stille og brakt vann, fortrinnsvis i bunnregionen og til tider i midtre vannlag.

Ernæringen

Ål spiser vanninsekter / larver, krepsdyr, snegler, musling, rogn og annen mindre fisk (særlig den bredsnutede)

Ål fra Skinnerflo

Arten formerer seg

Ålen gyter på 100-300 meters dyp i Sargassohavet og ålelarvene driver til oss med havstrømmene. De er 7-8 cm lange og 1,5 år gamle når de ankommer våre farvann. Ålen blir gytemoden og klar til å trekke tilbake til havet i 6-25 års alderen.

Fiske etter ål

Ål er en myteomspunnet og ofte misforstått fisk. Stor ål er en rovfisk man fisker om sommeren i døgnets mørke timer. Den er svært spennende å fiske etter og meget sterk, og til tider er man ikke sikker på å ha "fått den" selv når den er vel i håven ...ja, kampen kan noen ganger fortsette til fisken er sluppet ut i vannet igjen. Dessverre er ålen blitt langt mer fåtallig i Europa de siste årene, uten at årsaken er klarlagt ennå. Derfor bør all ål gjenutsettes.

Vann med stor ål

Vann og vassdrag som er svært nærme kysten inneholder som regel mange og små ål. De store finnes i sjøer og vassdrag med mye næring, såpass langt fra kysten at hvor det ikke er så lett for ålen å ta seg fremdit. Blant annet følgende vann har gitt stor ål:

Akersvannet (Vestfold)
Gjellumvannet
Dikemarksvanna (Asker)
Tunevannet (Sarpsborg)
Årungen (Ås)
Skjervangen (Aurskog-Høland)
Isesjø (Sarpsborg)
Ranheimselva (Sør-Trøndelag)
Glomma