Bli medlem knapp

Hva er meite?

Meite er den eldste formen for sportsfiske, i flere tusen år har mennesket laget kroker som en så har agnet med noe en trodde fisken ville spise, dvs. naturlige agn. Bruk av kunstige agn laget av metall, fjær, ullgarn og plast inngår nesten aldri i meite. Generelt bruker en ingen former for kunstige attraktorer og lokkemiddel. Men de siste årene har det likevel blitt populært å bruke blant annet plastmais etter noen av karpefiskene våre. Fisken skal lokkes til å bite utfra at den vurderer agnet som mat. Det tradisjonelle meitet har også i Norge gamle tradisjoner, mange har vel blitt introdusert for sportsfiskets mysterier ved mark-fiske etter abbor i skogstjern, eller ørreten i bekken. Fjordfiske med blåskjell og småsild er også en tradisjonsrik meiteform.

"Moderne" meite

Meite i dag er likevel noe langt mer, i løpet av de siste femten-tyve årene har meitet i Norge gjennomgått en rivende utvikling og står i dag - hva angår metoder, teknikker og spesialisering - ikke tilbake for verken fluefiske, slukfiske, dorging etc. Ofte har uttrykket "moderne meite" blitt brukt om denne fiskeformen, dette er likevel ganske misvisende da dette fisket slett ikke er noen nyskapning. I England og til dels på kontinentet har dette fisket vært utviklet gjennom mange år, og meitet er fremdeles inne i en rivende utvikling og vinner stadig nye tilhengere verden over.

Historie

Virkelig fart i meitet ble det imidlertid først i 1950-årene. Det var engelskmennene som førte an utviklingen, og Richard Walker, en allsidig sportsfisker og skribent, beviste at en kunne fiske målrettet etter de fleste arter og satte engelsk rekord på karpe i 1952 med en fisk på 20 kilo. Meitet har særlig utviklet seg raskt i to retninger, på den ene siden hadde en specimenfisket, dvs. det målrettede fisket etter stor fisk, på den andre siden hadde en konkurransefisket. På kontinentet var det konkurransefisket som virkelig fikk fotfeste, med nasjoner som Italia, Frankrike, Belgia etc. i føringen. I dag er meite den mest utbredte sportsfiskeformen i Europa. VM i meite er trolig den tyngste og mest prestisjefylte fiskekonkurransen i verden, og på specimensiden oppnås det i dag resultater som for få år siden ville blitt sett på som umulige! For stadig flere har meite blitt noe mer enn en hobby, det har blitt en livstil.

Hvorfor meite?

Hva er det så som gjør meite til en så fascinerende fritidssyssel? Hva har meite som de andre sportsfiskeformene ikke har? Meite er en sportsfiskegren som mer enn noen annen tilbyr variasjon vedrørende arter, vann, metoder, agn etc., og en metode som kan brukes hvor som helst hvor det svømmer fisk! Mens de fleste andre sporstfiskegrenene stort sett konsentrerer seg om laks og ørret. Har meiterne fått øynene opp for at også en rekke andre fiskearter er ypperlige sportsfisker. Særlig karpefiskene og diverse rovfisk har tiltrukket seg stor oppmerksomhet fra de "moderne" meiterne. Følelsen av å lande en stor suter en grytidlig morgen er en opplevelse en sent vil glemme, og å få nærkontakt med meiternes "storvilt", karpa, gir deg en fight som overgår til og med den sterkeste laks. Gjedde, gjørs, lake, ål og abbor, rovfisker som de fleste har hørt om, er også fremragende meitearter. Mange meitere satser dessuten på mer utradisjonelle arter som for eksempel brasme, stam, vederbuk, sørv, karuss og mort. I de senere år har også mere spesialiserte meitemetoder blitt brukt i jakten på harr, sik, røye og ørret.

Naturlige agn

Som nevnt er meite sportsfiske med naturlige agn - eller mer nøyaktig; agn som for fisken er spiselige/fordøyelige, det være seg dette er næringskilder som er tilgjengelige fra naturens side; så som insektlarver, meitemark, skjell, muslinger, småfisk osv, eller det er næringskilder som sportsfiskeren introduserer; brød, mais, ost, skinke, deig etc. Ellers så skiller det moderne meitefisket seg fra det tradisjonelle fisket som drives her til lands med foringen før eller under selve fisket. Generelt kan man si at foringen fyller flere funksjoner: For det første lokker foret fisken inn på fiskeplassen. For det andre sørger foret for at fisken holder seg der, og for det tredje sørger foret for at fisken får smaken på det vi kaster uti til den, slik at den tilvennes å spise det type agnet vi senere skal ha på kroken.

Nye holdninger

Meitemiljøet representerer generelt også mange nye holdninger som har vært lite utbredt blant norske sportsfiskere. En varsom og hensynsfull behandling av fisken er meiternes formålsparagraf, fisken krokes, kjøres, håndteres og mulig veies - alt med tanke på at den stort sett skal settes ut igjen. Å avlive en fisk er heller unntaket enn regelen innen meite. De fleste meitere har ikke noe problem med det å ta en matfisk eller to, men regelen er at fisk som ikke egner seg til mat, skjeldne fisker og store fisker settes tilbake i vannet igjen. F.eks så gjør det ikke noe for fiskebestanden og økologien i vannet om en tar med seg noen småfisk hjem til mat, men sjeldne karper og suter, store eksemplarer av gjedder, abbor, ørret, uspislige vederbuk og stam etc.settes såklart tilbake i vannet. Særlig de store rovfiskene er viktig for balansen i vannet. En har i lang tid trodd at naturen er en utømmelig ressurs og samtidig et fint sted å kvitte seg med søppel. Heldigvis har flere og flere fått øynene og forstår at dette er en feilslått filosofi.

Se også

  • Avkroking og behandling av fisk
    Dette skal være en artikkel som handler om avkroking/behandling av fisk, og catch and release(fang og slipp). Jeg skal forklare hva slags utstyr man trenger og hvorfor vi gjør dette når vi fisker.

  • Alene med havets anaconda
    Det hersker en svak mystisk og noe ullen stemning i det svakt belyste fjordbassenget idet de nye fortommene rigges for den kommende natta. "Høytrykket skulle erstattes av en mild og fuktig front fra vest", hadde meteorologen sikkert fastslått like før jeg dro fra hybelen. Bare ikke vestlandsregnet kom. Sjette turen nå. Hadde vært moro å sitte natta ut uten horisontalt og piskende regn som trommer brutalt mot regnfrakken.

  • Breiflabb – Havets ”uhyre”
    Art: piscatorius
    Slekt: lophius
    Familie: laophiidae
    Med flattrykt kropp, egen fiskestang og et fryktinngytende gap går det nesten ikke an å ta feil av breiflabben..

  • Storabbor på ismeite
    Ismeite etter stor abbor tok for alvor av vinteren 2001, og særlig Fredrik Mortvedt hadde da et kanonfiske etter stor abbor på isen. Men det skal jo også legges til at han hadde ca 50 turer til sammen på flere gode vann den vinteren, og det ble jo en del lange blankedager også. Siden den sesongen har fisketrykket økt betraktelig på et par av de mindre vannene rundt Oslo, og totalfangstene har gått dramatisk ned sammen med storabborbestanden, men "nye" vann har tatt over som sikre ismeitekort heldigvis.

  • Skate or die
    For jeg var nesten døden nær i løpet av en utrolig meiteøkt med sjøsyken lurende i mageregionen. Havet var lunefullt denne maidagen og gjorde hva det ville med drevne landkrabber. Meteorologen hadde selvsikkert meldt om vestlig frisk bris, gode dønninge og regnbyger kvelden før fisketuren og satte en ørlien demper på så vel stemning som fiskeiver. Men, en gang sportsfisker, alltid sportsfisker!.

  • En karpe-sightseeing i Nord-Frankrike
    Aldri i mitt liv har jeg gledet meg så mye og så lenge til en fisketur. Og akkurat dette kan være litt av et problem. Jo større forventninger, desto større nedturer hvis det ikke går som forventet. Men heldigvis så er vi sportsfiskere på grensen til en egen rase, og tidligere nedturer blir glemt like raskt som de dukker opp, og kun oppturer blir lagt på minnet livet ut. Og denne turen skulle vise seg å bli mitt livs til nå største opptur i fiskesammenheng, med det ene høydepunktet etter det andre. Rett og slett en utrolig tur med stor fisk, dramatikk og action, flotte naturopplevelser, og ikke minst godt kameratskap (noe som jo er ekstremt viktig når man skal holde ut totalt 3 uker i strekk). Og slik gikk det til..

  • Asp - Det ultimate hogget!
    Den kjente, svenske sportsfiskeren og skribenten Jørgen Larsson fra Fiskejournalen har beskrevet aspens hugg med følgende ord : "Den hugger som en hest sparker!". Han hadde jo helt rett! Mitt første møte med denne vakre og strømlinjeformede karpefisken gjorde mildt sagt inntrykk. Selv små fisker sparket hardt fra rett etter mothugget , og selve hogget i enden av sluken eller meitetakkelet rev meg ut av transen. Aspen er mystisk, meget spesiell og er en av ferskvannsfiskene her hjemme med snevrest utbredelse. Det hviler noe "halveksotisk" over arten.

  • Mildevannet! Bergenser'n og karpa
    Før denne historien leses vil jeg bare informere om følgende: Enten det gjelder høytlesning for andre eller mer stille lesing for deg selv anbefaler jeg å legge inn en kraftig og til dels overdrevet skarrelyd på r-endelser og r-er midt i ord som måtte tilfalle Bergenser’n i denne teksten. Det gjør det hele mer livfullt og betydelig mer ekte og troverdig. For letthetens skyld er disse replikkene uthevet med bruk av kursiv

  • Sportsfiske, regler og fiskeforvaltning i Australia og Canada. Har vi noe å lære i Norge?
    Jeg reiste i to måneder i Australia fra desember 1999 til februar 2000, og 5 uker i Canada september og oktober 2000. Begge gangene med fiskestenger i bilen, uten at turene først og fremst fokuserte på fiske.

  • Sportsfiske, regler og fiskeforvaltning i Australia og Canada. Har vi noe å lære i Norge? Del 2.
    Det er god tilgjengelighet på fiskeutstyr i Norge. Det finnes riktignok mye dårlig utstyr å få kjøpt, og meitefiskere har et meget begrenset utvalg i den gjennomsnittlige sportfiskeforretning, men det finnes alltid utstyr å få i et hvert lite tettsted. I Canada fikk jeg en opplevelse av at det var tilsvarende som i Norge, gå til en sportsbutikk og du finner både utstyr og fiskekort.

  • Toppknyttmeite på Malta.
    I august 2002 var jeg og min kjære på en to ukers bryllupsreise til Malta. Øylandet er ikke særlig stort, så da de to ukene begynte å nærme seg slutten, følte vi at vi hadde fått med oss nok av både kirker og historie. Interessen min for hva alle fiskerne som satt langs kaikanten fikk hadde imidlertid ikke avtatt. Dette bestemte jeg meg for å gjøre noe med.

  • Peche du Carpe - Etang de la Horre
    Tikk-tikk-tikk-tikk-tiiiiiiikkkkkkk, hva i all verden er dette da? Joda, Thomas har glemt å slå på nappvarsleren, men heldigvis sitter vi ute, så vi hører baitrunneren gå for full maskin, og Kim lander etter kort tid turens største fisk på 14,4 kg. Livet er herlig dere!.

  • Mort - utbredelse og levevis
    "De må vite, at likeledes som man regner karpen for å være reven blant fiskene for sin listighet, likeledes regner man morten for å være fåret blant fiskene, fordi den er så enfoldig og dum”.

  • Stormort i Lekumelva
    Jeg sitter ved Lekumelva en noe kjølig forsommerkveld. Myggen har ikke tatt av helt ennå, men de få som finnes er likevel meget pågående...

  • Sørv - levevis, utbredelse og metoder
    Sørv, plunke, plank, sørre, surril eller flossmort. Kjært barn har som kjent mange navn og om ikke sørven har like høy status blant alle fiskeinteresserte, er den utvilsomt en av de vakreste fiskene vi har i norske vann og vassdrag.

  • Lakemeite i Glomma
    For noen år siden, da vintrene var svært milde og satte en stopper for isfiske etter lake, satset jeg en del på meite etter denne arten

  • Vintermeite etter lake
    Høsten er toppsesong for meite etter flere arter og kan gi fine fangster av blant annet stam, mort, vederbuk, og gjedde med mer. Når vinteren begynner å nærme seg dabber imidlertid aktiviteten betydelig av...

  • Gjørs-gjedde-abbor - valg av fiskeplasser
    Merk deg med millimeters presisjon hvor du fikk storfisken. Det er ikke tilfeldig at enkelte steder gir større fisk enn andre...

  • Det Store Hobølsjokket
    Sportsfiskere opplever av og til overraskelser så store at de grenser til det som i medisinske termer kalles sjokk. Dette er historien om en slik opplevelse.

  • Abborfiske med en liten vri
    I 1993 hadde vi som kjent kanonfiske etter svær abbor, med tosifret antall abbor på mellom en og drøyt to kg...

  • Jarenvannet
    Jarenvannet er et næringsrikt vann med siv langs land og vasspest ned til 3-5 meters dyp...

  • Med quiver etter stam på isen
    I Nitelva (og sikkert flere andre elver også) biter denne ”varmekjære” karpefisken villig nok selv om vinteren er på sitt ypperste og kuldegradene har lagt lokk på kulper og stryk...

  • Ismeiteabbor
    Fisketuren begynte som de fleste fisketurer gjør. Post 1 på programmet er alltid å komme seg opp av senga. Kokte te, smurte mat, så over utstyret og kastet litt kaldt vann i ansiktet. Ren rutine, nærmest ett rituale.

  • Karpemeite i små dammer
    Eg veit en liten dam, ein fin ein….med store fisk og mykje moro på lur.

  • Gjørsfiske i Gjersjøen
    Jeg har tenkt til å skrive noen ord om fiske etter gjørs på Gjersjøen...

Top