Bli medlem knapp

Utbredelse

Suter finnes på sørlandskysten mellom Arendal og Kragerø i en rekke kystnære vann. Den finnes også i Telemark fra Lunde og nedover i vassdraget. I Asker finnes suter i hele Åros- og Asker-vassdraget samt i mange mindre vann. Suter er observert i Trysil og i Helgesjøen i Eidskog. I Oslo-området er suter satt ut i noen små kystnære vann som Ulsrudvann og Gjertsrudtjern. I Østfold finnes suter i Sæbyvannet og Flesjøvannet. Suter finnes også i Tyrifjorden og et vann på Tyristrand.

Hvordan kjenne igjen denne fisken

Suter er en svært særpreget art. Kroppen er avlang og kraftig, overgangen mellom halerot og halefinne er nær rettlinjet. Hodet er uten skjell, kroppen har svært små og dyptsittende skjell som gir et mykt, læraktig preg. Suter har som den eneste arten to, riktignok små, skjeggtråder. Suterens finner er store og alle med avrundede kanter. Hannfiskens finner er større enn hunnfiskens. Suter har rød/oransje iris i øynene, er mørk brun/grønn på ryggen med lysere og ofte mer gylne sider.


Suter 1700 gram fra Stensrudtjern

Litt om levevis

Suter trives best i stille vann, gjerne med rikelig vegetasjon. Den oppholder seg hovedsaklig i bunnregionen. Suter er meget tolerant overfor lavt oksygennivå og høy vanntemperatur. Arten oppholder seg i mindre stim/grupper, gjerne på litt dypere vann eller i skjul på dagen og på grunnere vann kveld, natt og morgen.

Ernæringen

Suter spiser vanninsekter / larver, snegler og muslinger, og de ner i Norge antakelig bare næringsaktiv vår/høst. Den tar de fleste naturlige agn og partikler, fra små hampfrø til stor duggmark.


Suter 1900 gram fra Stensrudtjern

Arten formerer seg

Suter gyter på forsommeren i juni og i juli på grunt og vegetasjonsrikt vann. Eggene fester seg til vannplanter eller gjenstander på bunnen og klekker etter en uke. Suter er kjønnsmoden etter tre år.

Fiske etter suter

Suter er en av artene med "sjel". I tidligere tider myteomspunnet, men den er en fredelig art som gjerne opptrer nokså diskret. Den har imidlertid noen umiskjennelige plask i vakene, og boblene fra bunnslammet mens suteren graver er et godt tegn på hvor den er. Får du den først til å bite gir den en vidunderlig fight.


Suter fra Nyborgdammen Vestre

Vann med stor suter

Jovann (Arendal)
Longumvann (Arendal)
Totjern (Arendal)
Åletjern (Telemark)
Flesjøvannet (Østfold)
Stokkevannet
Solbergtjern (Ringerike)

Vann med mye suter

Gjellumvannet (Asker)
Austeråa (Lunde)
Solbergtjern (Arendal)

Top