Utbredelse

Sik er en av våre mest utbredte fiskearter og finnes over storparten av Sørøst-Norge nord til Sør-Trøndelag. Sørover har siken en spredt utbredelse i Agder-fylkene og i Rogaland. Sik finnes også i grensevassdrag i Nord-Trøndelag, i Nord-Troms og i Østlige Finnmark. Dette gjelder spesielt i vassdrag som terminerer i Finland og Russland.

Hvordan kjenne igjen denne fisken

Siken er en grei fisk å kjenne igjen, selv om små sik kan forveksles med lagesild. Siken har en jevn kurvet rygg, er noe dyp i kroppen og noe flat i sidene. Siken har fettfinne, og skjellene er markert større enn hos eksempelvis familiefrenden ørret. Blå/svart eller blå/grønn rygg og sølvaktig sider. Finnene er i gråtoner.

Jarenvannet: Sik 1250 gram

Litt om levevis

Sik er godt utbredt, særlig i moderat flytende elver og i stille vann (også brakkvann).

Ernæringen

Sik spiser hovedsaklig bunnlevende vanninsekter / larver. Små/mindre naturlige agn som fjærmygglarver og maggot er gode valg.

Arten formerer seg

Siken gyter om vinteren over stengrunn i innsjøer og når i elv i rolige, dypere partier. Eggene begraves i grunnen og klekker om våren.

Sik fra Jarenvannet

Fiske etter sik

Siken kan bli stor, går i stim og lar seg lokke av fôring. Den spiser smått men mye, og er ofte selektiv. Det kan derfor være en stor utfordring å fiske sik. Siken fiskes best med meitemetoder fra land og is og med flue. Stor sik tas imidlertid som oftest under ismeite, men dette har mest med de kjente lokalitetene for stor sik å gjøre.

Vann med stor sik

Glomma fra Kongsvinger og nordover
Trysilelva
Pasvikelva
Jarenvannet (Gran)
Galtsjøen (Engerdal)
Lomnessjøen
Renaelva
Gudbrandsdalslågen
Skienselva