Utbredelse
Karpe er kanskje den av våre fisker som har minst utbredelse. Den finnes i noen vann i området Kragerø, Tønsberg, Oslo, Asker. I tillegg finnes den i noen vann i Bergensområdet samt noen vann i Østfold sør og øst for Askim. Karpe har vært utsatt i en rekke gårdsdammer og har derfra spredd seg naturlig og med menneskers hjelp.
Hvordan kjenne igjen denne fisken
Karpe er lett gjenkjennelig selv om den framtrer i litt ulike varianter. Kroppen er avlang for den opprinnelige villkarpen, mens de variantene som er odlet fram ofte er mer korte og fete. Hodet er alltid uten skjell, kroppen er fullskjellet (villkarpe eller skjellkarpe) eller med få, svært store skjell (speilkarpe) eller helt uten skjell (lærkarpe).
Ryggfinnen er svært lang med konkav kant (og forkant markert høyere enn den er bakover). Karpen har ingen tenner i munnen, og kjennetegnes dessuten av to skjeggtråder på hver side av munnen (den fremste og øverste er kortere enn den bakre). Karpens farger kan variere noe, men den er gjerne grønn/brun på ryggen og sidene og litt gulaktig på buken. Koi-karpe er en damfisk-variant i hvit, gul eller oransje fargespill. Merk at karpe kan lage hybrider med karuss. I vann med begge arter bør man undersøke kjennetegnene grundig.
Kasut: Karpe på 1475 gram
Litt om levevis
I stille og i sakteflytende vann trives karpen. Den holder til i bunnregionen, men kan også på varme dager gå og cruise i overflaten.
Ernæringen
Karpen ernærer seg på vannplanter, vanninsekter / larver, snegler, krepsdyr og mark. Karpene er svært villige til prøve nye agn, og stort sett alt som eksisterer av kjente naturlige (og mer unaturlige…) agn, partikler, deiger, brød, poteter, nøtter, boilies og så videre har fanget fisk.
Arten formerer seg
Karpene gyter sent om våren (juni) i grunne, oppvarmede (av solen) områder med tett vegetasjon. Eggene og nyklekkede fisk henger fast til vegetasjonen.
Liten karpe fra Stensrudtjern
Fiske etter karpe
De riktig dedikerte karpemeiterne fisker knapt noe annet en karpe, og i Europa er karpefiske meget ettertraktet. Stor karpe kan kreve mange timers venting ved stangstativet, samtidig som den er fullt mulig å lure på enkle metoder som flytebrødfiske. Hvis du omsider klarer å kroke en karpe gir den motstand så det riktig knaker i stanga, og pass opp for snags!
Vann med stor Karpe
Karpevann voktes av sine oppdagere som riksjuvelene. Det vil si at det er lite som opplyses om disse. Noen har dog blitt allment kjent:
Ulsrudvannet i Oslo
Damtjernet i Lier
Steinmalen i Tønsberg
Lundevannet i Skien
Sluppantjern i Kragerø
Patterødtjern ved Moss
NB! Karpe er en sjelden art. Dersom du får en så sett den varsomt tilbake. Karpen vokser langsomt og kan bli veldig gammel. 50-60 år er ingen umulighet.
