Reisebilde fra Luxembourg.
Aldri i mitt liv har jeg gledet meg så mye og så lenge til en fisketur. Og akkurat dette kan være litt av et problem. Jo større forventninger, desto større nedturer hvis det ikke går som forventet. Men heldigvis så er vi sportsfiskere på grensen til en egen rase, og tidligere nedturer blir glemt like raskt som de dukker opp, og kun oppturer blir lagt på minnet livet ut. Og denne turen skulle vise seg å bli mitt livs til nå største opptur i fiskesammenheng, med det ene høydepunktet etter det andre. Rett og slett en utrolig tur med stor fisk, dramatikk og action, flotte naturopplevelser, og ikke minst godt kameratskap (noe som jo er ekstremt viktig når man skal holde ut totalt 3 uker i strekk). Og slik gikk det til…
Espen Grønberg
Mandag 9. april
Jeg hentet Audun på Årnes på ettermiddagen, slik at vi skulle ha god tid til de aller siste forberedelsene, før avreise med Kiel-båten fra Oslo neste dag.
Tirsdag 10. april 2001
Reiser fra Stovner i en usedvanlig fullstappet bil ca. klokken 1130. Kiel-båten legger fra kai i Oslo om en snau time, og vi går gjennom pakkelista ca. 25 ganger for å være sikker på at vi ikke har glemt noe. Ikke det at det hadde spilt noen rolle, vi hadde likevel ikke hatt tid til å reise hjem igjen for å hente noe uansett. Audun har en litt uheldig kroppstemperatur på 38,4, og selv føler jeg meg også skikkelig ”uggen”.
Overfarten til Kiel går heldigvis uten problemer av noe slag, og som alltid får man et bilde av nordmenns festkultur på reiser til og fra utlandet. Overstadig berusede ektepar på rundt 60 år, entertainere som neppe hadde fått jobb andre steder enn akkurat her, samt tax-free-shoppere med promiller som egentlig skulle tilsi at de ikke engang skulle klare å gå oppreist (men handle billig klarer de).
Endelig fremme ved De Lac De La Mouce.
Onsdag 11. april 2001:
Ankommer Kiel havn klokka 0930, og velger å ta første rast på den nærmeste fiskutstyrsbutikken her. Tar så peiling mot Hamburg, og legger ut på min til nå lengste kjøretur. Turen gjennom Tyskland går som en dans på roser (uten torner), og jeg kan ikke få rost tyskerne nok for måten de har lagt opp veinettet på. Klarer du ikke å finne fram på veien i Tyskland, så bør du muligens tenke på å levere inn førerkortet ditt. Men en ting skal være sikkert. Skal du legge ut på en tur slik som dette, så er min anbefaling å kjøre en noe nyere bil enn det jeg gjør. Og selv om min 20 år gamle Toyota er meget godt holdt, så er den jo en gang 20 år. Så når man ligger i 100 km/t helt til høyre på autobanen, så er det ikke til å komme utenom at turen blir forholdsvis lang. Selv litt slitne semitrailere suser forbi oss på vei nedover. Men, men. Vi ”raser” forbi den ene veikroa etter den andre, og selv toalettstoppene på diverse bensinstasjoner er en opplevelse i seg selv i Tyskland. Mens man i Norge nesten ikke orker å bruke veitoalettene, så kan man i Tyskland uten problemer spise lunsjen sin her.
Så, etter mange timer med kjøring så krysser vi grensen til Luxembourg sent på kvelden, og det er da helvete bryter løs. Alt som var enkelt og greit i Tyskland, er plutselig kronglete og vanskelig her (de må ha hatt en enormt dårlig dag de som la opp veinettet i dette f…. landet). Og Luxembourg sentrum tok kaka fullstendig. Her har de nemlig vært så glupe at veiskiltene ofte er malt på asfalten, og vi vet vel alle hva som skjer da etter en stund. Jo da, det opprinnelige navnet som sto der, er ikke lenger fullstendig. Og det er jo enkelt for en førstegangsreisende. Ikke bare må man konsentrere seg om å kjøre riktig og fornuftig. Nei da, her kan man altså også få gleden av å ”leke” GJETT HVA SOM STÅR HER-leken. Og det er jo ganske artig når man snart har kjørt sammenhengende i 20 timer. NOT!!
Etter denne opplevelsen er jeg sikker i en sak i hvert fall. Og det er at jeg aldri, aldri kommer til å kunne bli en god turistambassadør for Luxembourg.
Torsdag 12. april 2001
Klokken har akkurat rundet 0100, og vi er på god vei innover i vårt destinasjonsland Frankrike, og vi begynner igjen å øyne et håp om at vi faktisk vil klare å komme oss til det lille tettstedet Langres. Vi kjører gjennom en bomring, men det eneste som skjer her er at vi får en billett med masse fransk tekst på, og vi regner det som sikkert at bomringen er gratis siden det er natt.
Til slutt kommer vi til avkjøringen til Langres, og det er nå vi får nok en stor overraskelse. Her er det nemlig en ny bom, og den stakkars dama som sitter i bua spør oss om å få billetten vår. Vi skjønner jo raskt at det er snakk om den lappen vi fikk i forrige bomring, men denne kastet vi jo på gulvet et sted (og alle vet vel hvordan et bilgulv ser ut etter å ha huset 2 sportsfiskere i snart ett døgn). Etter en del fomling, og muligens litt banning, så dukker billetten opp og vi får gitt den til dama i bua som nå er på vei til å bli lettere irritert.
Klokka 0400 ankommer vi Langres, men det er nå så mørkt at jag sannsynligvis hadde mistet meg selv hadde jeg gått ut av bilen. Derfor bestemmer vi oss (etter 1 times kjøring frem og tilbake på de verste sølestier), å parkere ved siden av hovedveien, for å få oss noen meget velfortjente timer på øyet.
Klokka 0900, etter 5 timer i en usedvanlig kald bil, banker det på døra, og til vår store lettelse er det Thomas Hesmyr og Lennart Gammelsrud med sine bedre halvdeler. Gjett om vi glade for å se kjentfolk!
Hele formiddagen går med til å skaffe oss fiskekort, noe som ikke er det enkleste i verden når den ansatte i fiskebutikken ikke skjønner et eneste (og det mener jeg bokstavelig) ord engelsk, og vi selv ikke skjønner ett eneste ord fransk (dette også bokstavelig). Men etter om lag 2 timer, så er også våre fiskelisenser i orden. Ferien kan begynne!!!
Etter 10 minutters kjøring, ankommer vi De Lac De La Mouche, hvor vi har tenkt å etablere oss på den ene av de to natt-strekkene i sjøen. På grunn av store problemer med forsøpling, har man i Frankrike etablert regler i mange vann om at det kun på visse områder er lov å overnatte i telt. Plassen jeg og Audun skal bruke virker meget lovende, men et skikkelig ”gjørmehøl”. Vi finner fort ut at det sannsynligvis ikke er lov å bruke båt for å fore og legge ut agnene, så vi bestemmer oss for å fiske på forskjellige distanser med bruk av stringere. Vannet er usedvanlig kaldt, og det er derfor ekstremt viktig å ikke overfore. Dette kan nemlig virke mot sin hensikt.
Endelig så er stengene i vannet.
Fredag 13. april 2001
Natten har vært meget kald, og jeg blir stadig dårligere. Liten aktivitet, og jeg holder meg inne i teltet så mye jeg kan. Tar en kjøretur inn til butikken for å handle litt mat. Prøver å finne et apotek eller en lege, men de lokale jeg spør nekter å forstå hva jeg sier til dem. Frustrerende!
Kvelder tidlig, og jeg håper virkelig at jeg føler meg litt friskere når jeg våkner igjen.
Lørdag 14. april 2001
Klokka 0030 skjer det vi har ventet på i nesten 8 måneder. Det runner som besatt der ute i mørket, og til min store overraskelse er det faktisk på en av mine stenger. Det piper vilt på min venstre nappvarsler, og denne stanga er fisket på om lag 80 meters lengde, med en dybde på om lag 8-10 meter. Agnet fisken har tatt er en Mistral Pop-up Remedt Boilie som har ligget i en Strawberry Isotonic Dip i nesten et halvt års tid. Jeg og Audun løper ut av teltet, hvis man da kan kalle det å løpe. Det finnes vel neppe den person i verden som er mer i koma enn meg selv, etter om lag en times søvn. Jeg får gjort tilslag, og merker med en gang at fisken har ”snagget” noe aldeles forferdelig. Thomas Hesmyr løper etter båten, og ikke mange sekundene etter er vi på vei utover. Thomas ror og jeg prøver febrilsk å holde kontakt med fisken. Føler at blysøkket er som støpt ned i bunnvegetasjonen, og jeg kan ikke kjenne fisken lenger. Vi blir enige om at jeg skal ta tak i sena og prøve å trekke det løst. Får trekt inn litt sene, og plutselig løsner det helt. Jeg tror fortsatt at fisken er mistet, og sveiver derfor sakte inn løs-sena. Plutselig kommer søkket til syne i overflata, men det rare er at resten av sena fortsetter vannrett bortover i vannoverflata. Thomas lyser utover vannet, og da får jeg fullstendig sjokk. Ca. 25 meter lenger borte ser jeg en diger lys klump, og jeg skjønner ganske fort at det er en karpe. Jeg har fortsatt fisk! Karpa ligger bare å ”koser” seg i overflata, og med et forsiktig press får jeg den nærmere båten. Når fisken er om lag 5 meter fra båten så dykker den, men karpa er heldigvis like trøtt som meg, så med et ørlite press, følger den rolig med oppover igjen. Og før den (eller jeg for den saks skyld) skjønner hva som egentlig har skjedd, så har Thomas fått håven under den, og karpa er sikret. Snakk om nybegynnerflaks. Vel inne på land får vi lagt karpa i veienettet, og min elektroniske Salter-vekt viser til slutt 11,1 kilo med en lengde på om lag 83 cm. For en start på vår første Frankrike-tur, og gjett om jeg er glad! Vi tar noen få nattbilder, og deretter blir fisken lagt i karpesekk, og satt ut på ca. 1 meters dyp. Her vil den ha det helt fint, til vi er klare til å ta flere bilder på morgenkvisten.
Espen med Karpe på 11,1kg.
Klokka 0600 klarer jeg ikke å ligge i teltet lenger, og selv om jeg føler meg skikkelig dårlig, blir jeg sittende ved vannkanten og se på karpa inne i karpesekken. Det er sinnsykt kaldt, sannsynligvis rundt 0 grader, og med feber på grensen til det uforsvarlige er dette slett ingen god temperatur.
Klokka 0800 er lyset bra, og vi kan endelig få tatt noen bilder. Problemet nå er at karpa har stått i karpesekken og samlet krefter i om lag 7 timer, og den har derfor mer krefter enn i setter pris på under fotograferingen. Jeg blir søkk våt, men det gjør liksom ikke så mye. Ikke med en slik utrolig fisk på avkrokingsmatta. Etter bare noen få minutter på land, får karpa igjen friheten tilbake, og det er helt utrolig å se denne fisken sette fart utover i vannet. For noen krefter, og for en fisk!
Karpe 11,1kg.
Søndag 15. april 2001
Regn, regn og atter regn. Liten (les ingen) aktivitet, og kulda om natta er absolutt ikke trivelig. Om morgenen snør det, og karpehåven til Audun har fryst fast til avkrokingsmatta. Ja da, nå er det vår i Frankrike, gitt!
Klokka 1600 blir det noen minutter med oppholdsvær, og nye agn og stringere tackles opp.
Prøver å kvelde tidlig. Varmer opp teltet til en temperatur finske badstuer hadde vært stolte av, men jeg fryser likevel. Er absolutt ikke frisk.
Mandag 16. april 2001
Ved midnatt våkner Audun helt vill i blikket, og spør meg hva det er som skjer utenfor. Det er et helt vanvittig uvær, og vi er begge temmelig overbeviste om at dommedag er nær. Lyden utenfor er som en flokk jagerfly som aldri forsvinner. Helt vilt. Uværet varer heldigvis bare en time, og igjen er det kun regnet på teltduken vi hører. Og da piper det i en av Auduns nappvarslere. Vi svimer ut av teltet, og holder på å gå på trynet i gjørma (hele teltplassen er nemlig forvandlet til en eneste stor gjørmepøl etter nesten ett døgn med sammenhengende regnvær). Audun gjør tilslag, og etter et kraftig run, må vi dessverre konstatere at også denne fisken har satt seg fast i bunnvegetasjonen. Nok en tur ut i båten, denne gangen med meg bak årene, mens Audun gjør det han kan for å holde kontakt med fisken. Heldigvis løsner søkket, og etter en rask innsveiving av løs-sene kan Audun igjen kjenne tyngden av stor fisk i andre enden. Denne fisken er tydeligvis ikke like trøtt som min var to dager tidligere, og dette viser den ved å sette av gårde 20 meter bortover i vannoverflata. Audun legger press på fisken, men den stanger hardt, og går litt dypere for hver gang den nærmer seg båten. Omsider skimter vi en enorm gulbrun kropp, og endelig. Etter om lag 15 minutters fight kan jeg legge håven rundt nok en nydelig speilkarpe. Vel inne på land veies fisken til 11,86 kilo. Karpa har en enorm pukkelrygg, og måler 80 cm i lengde. Snakk om kondisjon! En laks med god kondisjon vil med samme vekt måle ca. 105 cm. Så det er jo lett å forstå at vi her snakker om enorme krefter. Gjett om Audun er dagens lykkeligste kar!
Audun med sin første karpe 11,86kg.
Klokka 0830 er det Audun sin tur til å posere, og vi får også tatt en del kule bilder når vi setter ut karpa igjen.
Etter dette bestemmer vi oss for å begynne å rigge ned leiren, for å forflytte oss fra Lac De La Mouche, og videre nordover til Metz og de mange karpesjøene nord for byen.
Vi slår opp teltet ved et nydelig lite vann, og ser to digre karper som er oppe i overflata før vi er ferdige med å tackle stengene. Gjett om vi får godtroa.
Karpe 11,86kg settes tilbake
Tirsdag 17. april 2001
En natt uten aktivitet har passert, men det gjør liksom ikke noe. Etter de to fiskene vi fikk i De Lac De La Mouche så er turen allerede reddet for vår del. Thomas får en liten hybrid på rundt 2 kilo, men ellers er det lite å se.
Lennart og Mette, derimot, som holder til ved vannet bortenfor oss, har derimot mer aktivitet på forplassene. Mette mister en fisk i løpet av natten, og flere rullinger blir observert.
På ettermiddagen får Audun et svane-run, og Fox-varsleren får kjørt seg noe aldeles forferdelig. Jeg skulle likt å se den karpa som kan runne i dette tempoet. Omtrent samtidig med dette får Lennart en nydelig skjellkarpe på 8 kilo. Vel fortjent! Vi er glade for at ting har begynt å skje også her ved Metz.
Onsdag 18. april 2001:
Enda en natt har passert uten at noe har skjedd på swimene våre, men klokka 0800 blir vi vekket av Karin som sier at vi må bort til Lennart & Mette. Lennart har hatt en ”strevsom” natt og har fått hele 4 speilkarper på henholdsvis 14,7 kilo, 12,8 kilo, 5,4 kilo og 4,8 kilo. For en fangst! Vi tar en mengde bilder og drar tilbake til leiren vår. Snakker med Thomas og Karin, og bestemmer oss for nok en gang for å bytte vann. Jeg begynner å få dårlige ”flashbacks” fra militærøvelsene for noen år siden. Vil gjerne rette en stor takk til befalet i Gamle Fredrikstad. Også under denne flyttingen regner det som besatt, og like utrolig så slutter det når vi har fått rigget opp leiren igjen.
Lennart med karpe på 14,7kg
Vi fisker nå i det andre nabovannet til Lennart og dem, for øvrig det største vannet ved Metz, og flyttingen viser seg snart å være meget vellykket. I hvert fall for Karin og Thomas sin del. Allerede denne ettermiddagen kroker hun sine to første karper på denne turen, veiende henholdsvis 10,4 kilo og utrolige 14,97 kilo. Den siste er som en fotball, og turens desidert tøffeste fisk til nå. Begge fiskene ble tatt på langdistanse på ca. 300 meter mot den motsatte bredden.
Kvelden kommer og Lennart får nok en fisk.
Karin med Metz-karpe på 14,97kg
Torsdag 19. april 2001
Midt på natten mister Thomas sin første fisk på turen. Sena ryker, og vi får bekreftet våre mistanker om at det er enormt med ferskvannsmusling i sjøen. Musling og monofilament sene er en ekstremt dårlig kombinasjon.
På morgenen kroker Karin nok en karpe. En fantastisk skjellkarpe på 13,3 kilo. En nydelig fisk.
Senere dro vi gutta på en av fiskebutikkene i området. Og mens vi er borte så tar Karin en fisk til (dette begynner nesten å bli en vane). En pen speilkarpe på 6,6, kilo.
Ettermiddagen kommer og Thomas kan endelig kroke en karpe som er så vennlig å sitte på hele veien til land. En skikkelig torpedoformet skjellkarpe på 9,5 kilo. Thomas og Karin har nå fått 5 karper, og vi har bare vært i dette vannet i ett og et halvt døgn. Helt utrolig!
Thomas med karpe på 11,9kg
Jeg og Audun har et problem. All fisken som blir tatt i denne sjøen tas på langdistanse på 300 – 350 meter, men vi har bare små sneller med rundt 220 meter sene på. Vi tar et valg og bestemmer oss for å fiske helt på kanten. Vi ror ut tacklene våre til det bare er om lag 15-20 meter sene igjen på snellene. Skulle det skje noe nå så må vi være ekstremt kjappe til å gjøre mothugg.
Vi køyer, men vet ikke helt om vi tør å sove.
Fredag 20. april 2001
Klokka 0700 blir vi vekket av min sounderbox. Det er et megarun på min venstre stang, og jeg skjønner at det haster med å komme ut av teltet. Jeg løper ut og får lagt hånden på snellespolen i det jeg gjør mothugg. Jeg tror neppe det er mer enn ca. 8-9 meter sene igjen på snella. Rett ut i båten, og Audun ror som han aldri har rodd før for å prøve å vinne litt sene. Fisken virker lite interessert i voldsomme utras, så litt etter litt får jeg fisken nærmere båten. Ikke lenge etter kommer en stor speilkarpe til syne i overflaten, og jeg klargjør håven i en fart. Men da det står igjen bare 20 cm før fisken er sikret, så ombestemmer den seg. Den dykker et par meter rett nedover …..og så er den borte. Buhu!!
Klokka 0830 er det Audun sin tur. Ut i båten nok en gang, og det virker som han får god kontakt med fisken. Så ryker sena, og vi sitter nok en gang med det berømte skjegget (som for øvrig ingen av oss har) i postkassa. Buhu igjen!! Det er tydeligvis ikke vår dag.
Klokka 1040 lander Thomas nok en flott speilkarpe på 11,9 kilo. Dette er den mest ekstreme fighten så langt på turen. Fisken ble kjørt fra båten, og kampen varte i utrolige 40 minutter.
Her er Audun med sin andre karpe. Vekt 12,7kg
Lørdag 21. april 2001
Natten forløp i stillhet, dessverre.
Men tidlig om morgenen, når alt er pakket, og vi er klare for å reise videre til vårt siste fiskevann på turen, så skjer det noe merkelig. Når vi sveiver inn tacklene, så sier Audun at ett av snørene hans har ”snagget”. Han tror han har på en kvist eller noe. Men når det gjenstår ca. 10 meter, så begynner ”kvisten” å bevege seg. Og da skjønner vi at det er noe muffens. Kvister pleier nemlig ikke å gjøre slik. Nei da, Audun (aka Gullhår) har fisk igjen, og spør ikke oss hvor lenge den har sittet på kroken. Når da den nærmer seg oss er den i hvert fall proppfull av krefter, og vil absolutt ikke bli med opp på land. Men i håven kommer den da til slutt, og vel inne på avkrokingsmatta kan vi beskue en nydelig og smellfeit speilkarpe på hele 12,7 kilo. Auduns andre karpe i livet, og naturlig nok ny personlig rekord. Gjett hvem som ikke var gretten på dagens kjøretur til St. Dizier og karpevannet Etang De La Horre?
Auduns 12,7kg karpe
Vi kjørte i følge med Thomas & Karin og Lennart & Mette nedover. Og takk og lov for det. Det er nemlig et utall av småveier det siste stykket frem til vannet. Vel fremme er det trekning av swimmer, og til vår store lettelse så trekker vi alle meget bra plasser. Thomas & Karin på swim 1, Andre på swim 2, Lennart & Mette på swim 3 og så jeg og Audun på swim 4.
Ferdig etablert på swimmen, så kommer Patrice (som er vannets oppsynsmann) og Atle for å forklare oss reglene og for å sjekke at utstyret vårt er etter boka. Og med dette nemnes Patrice sin bok, og den er både vanskelig å forstå, samt at den har en lei tendens til å forandre innhold ettersom hvilket dagshumør Patrice er i. Men heldigvis for oss så virker han fornøyd med det vi viser frem, og vi føler det som om vi har kommet helskinnet i fra første inspeksjon i den Franske fremmedlegionen.
Men så kommer det.Patrice mener at vi ikke kan bruke fortommene vi har, for de er nemlig 15 lbs. Vi blir bedt om å skifte til 12 lbs., og dette har selvfølgelig ikke vi med oss. Men her kommer det snedige. Dette er nemlig ikke noe problem, for dette selger han jo i butikken sin (mersalg). Så jeg hiver meg i bilen for å kjøre rundt til andre siden av vannet hvor butikken ligger, og på grunn av dette besøket så rekker vi ikke kveldens båtforing (som kun kan foregå mellom klokken 1800 og 2000). Og dette fører igjen til at vi mister en natt med effektivt fiske. Takk Patrice, kult gjort!
Søndag 22. april 2001
Vi hadde satt klokka på vekking slik at vi skulle få med oss morgenforingen fra båt som kan foregå mellom klokken 0700 og 0900. Og kun en time etter at vi hadde foret, så har Audun et run på en av sine stenger. Men han er ikke på plass, og det er heller ikke fisken når jeg forsøker å gi mothugg.
På formiddagen fikk jeg meg endelig en dusj, og en dusj etter 12 dagers karpefiske i forskjellige søledammer er faktisk en helt ålreit opplevelse. Kan faktisk anbefales til alle. Espen kan igjen vise seg blant folk.
Når jeg kommer tilbake til swimmen får vi fasiten på nattens fangster. Thomas har fått en speilkarpe på 13,7 kilo. Andre en speilkarpe på 14,4 kilo og Lasse Teuhler fra Sverige en diger speilkarpe på hele 17 kilo.
Men hos oss er det stille og jeg selv er inne i det 10. fiskeløse døgnet på rad. Artig!
Håving av karpe
Mandag 23. april 2001
Fortsatt liten aktivitet hos oss, kun holdt våkne av noen helt sinnsyke fugler. Vet ikke hva arten heter, men når de setter i gang så høres det ut som om noen blir pint til døde. Ikke bra.
Klokken 2230 runner det hos Audun, og etter en kraftig fight kan jeg endelig håve swimmens første speilkarpe på 10,52 kilo. Noen filmer blir tømt før jeg vasser ut for å la fisken få friheten tilbake.
Tirsdag 24. april 2001
Klokken 0900 har jeg et seriøst drop-back napp. Fisken kommer mot meg i et enormt tempo, og jeg sveiver som besatt for å få kontakt med den. Dessverre så slipper den før jeg får kontakt. 11 fiskeløse døgn for Espen. Jippi…
Ventetid
Thomas og Lennart kommer innom på morgenkvisten. Thomas har fått utrolige 7 fisk i løpet av natten, fra 8,5 til 14,6 kilo.
Senere på dagen tar jeg turen inn til nærmeste tettsted, Mesier Du Der. Får tatt en del naturbilder av området.
Klokken 1800 er det foringstid igjen, og på ny setter jeg ut i den ekstremt ustabile båten. La ut et bed av oppkuttede boilies og hamppellets. Vi har laget en guffe som lukter skikkelig råttent, og dette skal vise seg å være den riktige resepten.
Klokken 2030 har Audun run igjen. En pen ”liten” speilkarpe på 9,3 kilo. I det jeg skal til å håve denne fisken, så runner det på min venstre stang. Lennart som har kommet bort på besøk overtar håven, mens jeg hopper opp på brygga for å gjøre tilslag. Fisken sitter og etter en god og hard fight har jeg fisken nesten inne ved håven. Og da løsner krokfestet, og jeg er nær ved å selge utstyret mitt rimelig. Er det mulig? Nå har jeg mistet de siste tre karpene jeg har hatt run på. Jeg er inne i mitt tolvte fiskeløse døgn, og jeg begynner så smått å bli litt frustrert. Nei, dette er ikke helt riktig. Jeg begynner faktisk å bli noe så inn i h…. frustrert.
Auduns karpe på 11,5kg
Rundt midnatt hyler en av Auduns varslere igjen, og i et kraftig regnvær kan vi fotografere en nydelig speilkarpe på 11,5 kilo.
Så køyer vi igjen. Fuglene er mye roligere i det kraftige regnværet, og det er godt å endelig kunne sove litt uten høylytt fugleskrik rett inn i lillehjernen.
Onsdag 25. april 2001
Klokken 0200 går den venstre varsleren min berserk. Det regner kraftig, men det bryr jeg meg svært lite om. Etter en forholdsvis kort men hard kamp, håver Audun en smellfeit speilkarpe. Vekta stopper på sinnsyke 16,16 kilo, fordelt over kun 85 cm. Ny personlig rekord kan man jo trygt si. Gjett om jeg er nattas lykkeligste. Etter 13 fiskeløse døgn blir det endelig fisk på meg også. Og for en fisk!
Endelig!! Espen med karpe på 16,16kg
Klokken 0700 er det Audun sin tur nok en gang. Denne gangen veier speilkarpa 13,65 kilo, noe som igjen er ny personlig rekord. To lykkelige karer på swim 4 denne dagen.
Og ja da. Klokken 0845 er det nok en gang lyd i Audun sine nappvarslere. Denne gangen er det en hissig liten speilkarpe på 8,78 kilo. Tøff liten sak!
Resten av dagen er det lite aktivitet hos oss, mens Lennart & Mette opplever et helt utrolig fiske. Fisk på 17,4 kilo, 15 kilo, 13,5 kilo, 11,3 kilo, 12 kilo, 16,6 kilo samt noen til havner i håven, og vi regner ut at på dagens 10 fisk har han et snitt på rundt 14 kilo. Etang De La Horre kan være helt utrolig når det bare vil.
Det begynner å blåse noe helt vanvittig, og helt nord i Frankrike hører vi om en orkan som blåser takene av hus og det som verre er. Vi begynner å føle at vi helst skulle vært andre steder enn i telt akkurat nå. På ett tidspunkt er vi helt sikre på at teltduken skal rives i filler. Pod’ene på brygga går i bakken, og stengene ligger strødd. En av mine nappvarslere går i stykker. Kult!
Nok en godkarpe for Audun (13,65kg)
Klokken 2000 har vinden løyet noe, og Audun har nok en gang et run på sin venstre stang. Dessverre så løsner krokfestet etter en tids fight.
Torsdag 26. april 2001
Natten har vært rolig for oss, uten så mye som et vindpip i varslerne. Men klokken 0630 blir vi vekket av en av mine varslere, og jeg har igjen kontakt med fisk. Fisken svømmer mot meg helt til den er om lag 5 meter fra land, og da ombestemmer den seg. Den setter av gårde, og det tar om lag 20 minutter før Audun kan håve en ilter liten skjellkarpe på 8,66 kilo. En utrolig pen fisk.
Espen med skjellkarpe på 8,66kg
Klokken 0900 piper det på min høyre stang, agnet med en Mistral peach & tangerine boilie. Fisken virker utrolig tung og med hardt press siger den sakte innover. I håven går en smellfeit (opphøyd i 2.) speilkarpe på 12,5 kilo. Fisken måler 75 cm i lengde og hele 79 cm i omkrets. Høy kondisfaktor kan man jo si.
Mens vi sitter og klipper boilies til kveldens foringsrunde, ca. klokken 1100, så runner det på Audun sin venstre stang. Føles som om fisken vil ta av i mothugget, og runner om lag 20 meter før Audun kan tenke på å stoppe den. Fighten går deretter ganske greit, og jeg kan legge håven rundt en pen speilkarpe. Vekta stopper på 10,88 kilo med en lengde på 78 cm.
Etter en tur i dusjen, så tar jeg klokken 1700 fotturen tilbake til swimmen vår rundt vannet for å prøve å få noen bra bilder av området rundt oss. Da jeg kommer frem er Audun ennå ikke kommet tilbake, men likevel bestemmer jeg meg for å kaste ut tacklene mine igjen. Har ikke akkurat godtroa, sola skinner kraftig og det er ikke så mye som en krusning på vannflata.
Espen med flott karpe på 12,5kg
Prøver for første gang på turen en Mistral whiskey isotonic boilie, og det går ikke mer enn en halv time før det runner på den midtre stanga mi. Jeg gjør tilslag, og fisken svarer med å runne over 40 meter utover vannet. Etter dette stod den bare og stanget mot bunnen, og jeg skjønner raskt at dette må være en av de større fruene i sjøen. Får presset den sakte innover. Jeg ser fortsatt ikke fisken, men etter snøret å dømme så er den helt inne ved brygga. Håv da, håv da, sier jeg til Audun, men av en grunn jeg ikke helt får med meg så trekker han seg. Nesten litt irritert er jeg vitne til at fisken tar nok en runde før Audun får plassert håven under den. ”She’s in the office”, sier Audun, og når vi ser dimensjonene på fisken i håven blir vi helt stumme. Den er enorm, i hvert fall etter vår målestokk. Vel inne på avkrokingsmatta veies den til hele 17,28 kilo, fordelt på 88 cm. Vi tømmer noen (les mange) filmruller, og jeg tar fullstendig av og bader til halsen sammen med fisken når jeg skal sette den ut igjen. Det er 12 grader i vannet, men jeg fryser ikke. Det vil si: ikke før jeg kommer opp på land. Jeg skjelver som et ospeløv, og er temmelig sikker på at jeg skal stryke med. Løper til bilen for å skifte. Gassbrenneren i teltet får kjørt seg skikkelig i en time, og først da føler jeg meg som menneske igjen. Og så så lykkelig da!
Klokken 1930 er det Audun sin tur nok en gang. Fisken eksploderer og tar over 30 meter sene i ett utras. Den forsvinner rett mot høyre, over mine sener og bortover mot swimmen til Mette & Lennart. Den raser inn i sivet, og jeg vader ut for å skremme fisken ut i fritt vann igjen. Dette må jeg gjenta et par ganger, og vi begynner å lure på om det er en av sjøens maller som har falt for boilien. Fisken vil rett og slett ikke opp fra bunnen. Men etter 35 minutter med intenst press kommer det en illsint speilkarpe til syne, og vi regner med at dette er en hannfisk. Det er utrolig forskjell på fightinglysten hos hann- og hunnfisk. Fisken veies til 11,44 kilo.
Espens største karpe på turen. 17,28kg
Klokken 2100 er det min tur igjen (Hey, Espen er inne i en skikkelig drive). Fisken runner sakte, med en ordentlig artig lyd på varsleren min til følge. I mothugget gjør den lite motstand og jeg får den noen meter innover. Så gidder den ikke det mer. Fisken snur, og gjør et skikkelig run på over 50 meter. Den er for lengst på vei til venstre mot de svenske Sporting-gutta på swim 5, og jeg gjør dem oppmerksomme på at jeg kommer bortover. Audun hjelper meg på med vadebuksen, noe som ikke er helt lett når du samtidig fighter en fisk som ikke akkurat gjør det du vil den skal gjøre. Ut i vannet med Espen, og med vann opp til livet vasser jeg bortover gjennom sivet. Helt sinnsykt. Jeg får fisken litt innover, og fisken svarer med å runne 50 meter til. Etter harde drakamper blir fiskens utras mindre og mindre, men jeg har et nytt problem. Det begynner å bli skikkelig mørkt, jeg har alvorlige problemer med å se hvor sena går. Lennart har hørt om kampen som drar ut, og kommer løpende bortover. Han kommer ut til meg og overtar håven. Fisken er nå veldig nærme meg, men i og med at vi står på 1,5 meter vann, så virker det nesten umulig å få presset karpa opp mot overflaten. Fisken tar små runder foran meg, vi teller om lag 20 runder med klokka før Lennart gjør et forsøk med håven. Vi ser ikke fisken så håven blir trekt unna igjen. Noen runder til og Lennart gjør et nytt forsøk. Imponerende nok så får han lagt håven under karpa og løfter raskt håven opp. Yes, etter utrolige 55 minutter er karpa ”i boks”, og det verste er at den ikke en gang virker sliten. Men det er til gjengjeld jeg, så det jevner seg vel ut slik tenker jeg. Når vi ser ryggen på karpa så tror vi den er diger, men dessverre så ser vi samtidig at den ikke har lengden som skal til. Speilkarpa veier 12,66 kilo, og igjen har swim 4 stiftet bekjentskap med en av sjøens illsinte hannkarper. En stor takk til denne fisken for ”a fight of a lifetime” og et meget sannsynlig besøk på legevakten for behandling av senebetennelse i høyrearmen.
Klokken 2345 er det nok en gang Audun sin tur, og etter en kort, men merkelig fight (fisken stanger nesa i brygga), så kan jeg legge håven rundt en diger speilkarpe på 14,26 kilo. Nok en gang ny personlig rekord for Audun.
Etter en helt utrolig dag går vi til køys. Vi er slitne og utrolig lykkelige!
Audun med karpe på 11,44kg
Fredag 27. april 2001
Klokken 0200 blir vi vekket av et kraftig drop-back-run hos Audun, men denne fisken får han dessverre aldri kontakt med. Snodig nok så faller søkket av sena, og dette er nok grunnen til at karpa ikke ”bolter” skikkelig. Ergerlig, men vi er nesten litt lettet for at vi kan dra tilbake til teltet for å sove videre.
Espen med karpe på 12,66kg
Morgenen kommer og jeg drar for å dusje. Besøker samtidig Atle på swimmen hans, og dette viser seg å være bra timet. Han står og kjører på storfisk, og i håven, som står ute i vannet, ligger det allerede en vanvittig stor speilkarpe. Som om ikke dette skulle være nok så sitter en av svenskene med den største skjellkarpa jeg har sett på avkrokingsmatta. Det viser seg at Atle har fått flere run samtidig, slik at en av svenskene blir tilbudt den ene stanga. Alt dette har skjedd på litt over en time. Fasiten blir til slutt: Skjellkarpe 18,2 kilo (fightet av en svenske), speilkarpe 19,4 kilo, samt et ”dyr” av en skjellkarpe på hele 21,0 kilo. Den på 21 kilo er for øvrig sjøens nest største skjellkarpe. Og som ikke fangsten i seg selv er nok, så tok han utrolig nok den største på dupp og mais. Tenk å fighte en slik fisk på lett utstyr. Så igjen viser det seg at tålmodighet lønner seg. Etter 8 besøk til denne sjøen de siste 7 årene, så lykkes det endelig Atle å få ikke bare en av sjøens største madammer, men faktisk to. Ingen kan vel si at det da ikke er vel fortjent!
Audun og karpe 14,26kg
På kvelden spiser vi middag hos Lennart & Mette. Og mens vi spiser runner det på en av Lennart sine stenger, og en flott speilkarpe på rundt 12 kilo kan fotograferes.
Lørdag 28. april 2001
Klokken 0200 runner det på min midterste stang. Denne fisken er ikke av det enkle slaget, og tar turen innom Audun sine sener på vei mot oss. Dette er normalt ikke et godt tegn, og det går dessverre som det har en tendens til å gjøre. Krokfestet slipper. Selvfølgelig litt bittert, men jeg er mer enn fornøyd, så det er ingen krise.
Står opp grytidlig (klokken 0530) for å begynne å pakke ned leiren. Planen er å rekke en dusj før lokalet stenger klokken 1000. Tro det eller ei, også denne gangen regner det når vi skal pakke sammen.
Lennart med 12 kg karpe
Takker Patrice og kona for et herlig opphold, og lover å komme tilbake. Vi er alle enige om at dette har vært en utrolig tur, full av helt spesielle opplevelser og minner for livet!
Det eneste som da gjenstår er en litt for lang kjøretur til Kiel i Tyskland, og deretter båten videre til Oslo. Gleder meg til å komme hjem, fullstendig mettet på opplevelser!
| Kg/cm Agn | Dato/tid | Sted | Fisker |
| 11,1/83 Mistral Remedy Pop-up | 14/4, kl. 0030 | De Lac De La Mouche | Espen |
| 11,86/80 Mistral Squid | 16/4, kl. 0100 | De Lac De La Mouche | Audun |
| 12,7/81 Tigernøtter | 21/4, kl. 0715 | Les Maizieres Les Metz | Audun |
| 10,52/76 Starmer Shellfish | 23/4, kl. 2230 | Etang De la Horre | Audun |
| 9,3/73 Mistral Remedy | 24/4, kl. 2030 | Etang De la Horre | Audun |
| 10,52/76 Mistral Squid | 25/4, kl. 0005 | Etang De la Horre | Audun |
| 16,16/85 DAM Mussel Pop-up | 25/4, kl. 0200 | Etang De la Horre | Espen |
| 13,65/82 Mistral Squid | 25/4, kl. 0700 | Etang De la Horre | Audun |
| 8,78/72 Mistral Peach | 25/4, kl. 0845 | Etang De la Horre | Audun |
| 8,66/74 Starmer Shellfish | 26/4, kl. 0630 | Etang De la Horre | Espen |
| 12,5/75 Mistral Peach & Tangerine | 26/4, kl. 0900 | Etang De la Horre | Espen |
| 10,88/78 Mistral Peach & Tangerine | 26/4, kl. 1100 | Etang De la Horre | Audun |
| 17,28/88 Mistral Whiskey Pop-up | 26/4, kl. 1730 | Etang De la Horre | Espen |
| 11,44/75,5 Mistral Remedy | 26/4, kl. 1930 | Etang De la Horre | Audun |
| 12,66/77 Mistral Remedy | 26/4, kl. 2100 | Etang De la Horre | Espen |
| 14,26/79 Mistral Remedy | 26/4, kl. 2345 | Etang De la Horre | Audun |
Snittvekt for Audun sine fisker: 11,5 kilo på totalt 10 fisk
Snittvekt for Espen sine fisker: 13,06 kilo på totalt 6 fisk