I august 2002 var jeg og min kjære på en to ukers bryllupsreise til Malta. Øylandet er ikke særlig stort, så da de to ukene begynte å nærme seg slutten, følte vi at vi hadde fått med oss nok av både kirker og historie. Interessen min for hva alle fiskerne som satt langs kaikanten fikk hadde imidlertid ikke avtatt. Dette bestemte jeg meg for å gjøre noe med.
av Ole-Håkon Heier
Fiske på Malta fra en tilfeldig turists ståsted
Innbyggernes meite på Malta begrenser seg naturlig nok til saltvann. Øygruppen utgjør ikke mer enn noen hundetalls kvadratkilometer, og jeg så ikke noe ferskvann annet i vannkrana da jeg var der. Det sto imidlertid mye folk med lange toppknyttstenger langs sjøkanten, og det var åpenbart at flertallet av disse var lokale. Dette fattet min interesse. Hva var det de fisket etter?
Nytt fiskeutstyr
Jeg gikk derfor bort til en av disse fiskerne for å få litt info, men han kunne ikke engelsk, dermed var den eneste måten å lære noe på å se hva han gjorde. Han fisket med en toppknyttstang og dupp, og brukte brød som agn. Fiskene var veldig små, bare opp mot 15-20 cm på det største, men de var av mange arter og med flotte farger.
En fin aften i Marsalforn, Malta
Dette kan jo jeg gjøre også, tenkte jeg, og gikk bort og skaffet meg en toppknyttstang selv. Førti kroner i ei turistsjappe, og så var det gjort. Krokene de hadde der var imidlertid beregnet på langt større fisk, så det var påkrevet med litt leting. I hovedstaden fant jeg imidlertid ei sjappe med fiskeutstyr, og der fikk jeg tak i kroker sånn ca. i størrelse 14-16. Små dupper hadde de også, så jeg plukket med meg et par.
Nå manglet bare agn, og der hadde jeg tenkt å bruke brød. Helt tilfeldig skulle jeg kjøpe mat i butikken på hjørnet, og der kom jeg innpå fiske i samtale med innehaveren (som i motsetning til fiskeren kunne litt engelsk). Han ga meg et glass hvis innhold han mente jeg burde bruke både som agn og for. Ok og takk, sa jeg, og gikk fornøyd av sted.
Bogue
Fisket
På ettermiddagen gikk Lene og jeg ut til kysten, fant en fin plass, og åpnet glasset. Man behøvde ikke å stikke nesa over toppen på glasset for å fastslå at dette mildt sagt ikke luktet godt. Det lignet på ost som hadde passert 4 ganger utløpsdatoen, og luktet også slik…
Salema
Vi kastet uti litt av den ubestemmelige massen på glasset, og ventet for å se om noe skjedde. Det vil si, det ble ikke rare ventingen, fordi det umiddelbart strømmet på med fisk fra 5-10 cm lengde. Det viste seg å være en plage med alle de bitte små fiskene da jeg prøvde meg med agnet krok. Etter mye om og men lyktes jeg med å fange det jeg tror er en såkalt Bogue på cirka 10 centimeters lengde. Rett etterpå fikk jeg en Salema, og den tro jeg jammen var rett over 10 centimeter lang, men så ble jeg lei.
Two-Banded Sea Bream
Det tok derfor ikke så lang tid før vi begynte å bli lei å dra bom på små(!) akvariefisker, så vi gikk til havna i stedet. Der fikk vi umiddelbart samme reaksjon da vi kastet uti foret, det strømmet på med småfisk. Jeg fant dermed snart ut at foret jeg hadde fått lokket litt for godt, og gikk over til å fiske på fisk jeg så uten for i stedet. Det var vanskelig å unngå at en eller annen mikropøbel var bortpå agnet først, men nå begynte jeg iallfall å plukke noen forskjellige varianter.
Paited Comber
Det ble tre arter til før vi hadde fått nok av småfisken, og de var alle fine å se på hvert sitt vis. Mest spennende var nok Pink-Lipped Wrasse, en gyltefisk med et papgøyelignende nebb som munn. Den hadde nok vært ganske skremmende hvis den hadde veid hundre ganger mer….
Pink-Lipped Wrasse
Kjeften til en Pink-Lipped Wrasse.