Mort på 900g tatt i Lekumevja av Henning Pavels
Jeg sitter ved Lekumelva en noe kjølig forsommerkveld. Myggen har ikke tatt av helt ennå, men de få som finnes er likevel meget pågående…
Av Henning Pavels
Jeg sitter ved Lekumelva en noe kjølig forsommerkveld. Myggen har ikke tatt av helt ennå, men de få som finnes er likevel meget pågående. Store er de også. Dette er kanskje noen av fjorårets siste generasjon som har overlevd vinteren. Nå har de store planer om å suge mitt blod for å gi liv til sine etterkommere. Jeg liker å tenke at for hver mygg jeg nå dreper, blir det tusen færre til sommeren.
Morten har jeg ikke hatt den samme tiltrekningskraften på i dag. Jeg hadde en swim noen hundre meter lenger opp i elva hvor jeg fisket i to timer. Jeg fikk vel to mort og to gullbust. Mens jeg satt der og tenkte på ingenting hørte jeg noe, eller noen, som beinfløy gjennom krattet på den andre siden av elva. Smågreiner knakk og lyden av tramping ble sterkere. Plutselig åpenbarte et rådyr seg i fritt svev mot meg og tok bomba i elva, på swimmen. Det gikk opp ved siden av meg og raste videre. I løpet av fem sekunder var alt stille igjen. Greit nok, jeg skulle likevel flytte meg lenger ned på en forhåndsforet swim. Så fiskemessig var det ikke krise, det var en artig opplevelse. Jeg må nok også fortelle om en annen opplevelse på dette stedet. Da datt det plutselig to stokkender ned fra himmelen i vill fight og fortsatte kampen i elva, også dette på swimmen. Slik overflateaktivitet lokker ikke fisk, så man blir gjerne en anelse deprimert, men i ettertid huskes det som en artig opplevelse.
Her på fiskeplass nummer to for kvelden er alt stille. Jeg har ikke kjent noe ennå – eller rettere sagt – ikke hatt ett napp som kan tilskrives stormort. Kun noen hissige dirringer på guivertippen som resulterte i noe vomfyll for småfisken. Agnet er loff på krok størrelse 10. En konkurransefisker ville ledd av meg og mitt overdimensjonerte utstyr, men jeg er fortrolig med metoden, og på denne måten får jeg drept flere mygg. Mitt inntrykk er at hvis byttet er stormorten, bør man prøve å unngå småfisken. Jeg mener ikke at man må flytte seg, men tilpasse krok og agn slik at småfisken ikke får det inn i munnen, og at man følgelig unngår å skremme de store ved å dra de små opp.
Det er et bra drag i elva nå grunnet reguleringa helt nederst i elva. Slusene har stått stengt noen dager og skapt dårlige forhold for meitefiskeren. I kveld har de tenkt kilowatt og åpnet dem, så strømforholdene i elva er bra. Elva er kanskje litt for klar med et siktedyp på ca 70cm. Det hadde nok vært en fordel med litt regn så det ble litt farge på’a. Men jeg får vel vente til mørket og timene som kommer da.
Brekker en crack-lite og fester den i to silikonslangebiter som sitter permanent på quivertippen. Reiser stanga så siluetten av to greiner mot den rimelig lyse nattehimmelen blir ett godt egnet target board. Å stirre på en lysstav uten noen holdepunkter i bakgrunn, gir såre øyne og napp laget i fantasien. Tross draget som er i elva holder jeg bunn med to SSG-hagl som eneste søkke. Strømmen får ikke rare taket i snøret da jeg fisker 7-8 meter rett nedstrøms bredden jeg sitter på. På swimmen lenger oppe valgte jeg en liten feeder, for jeg fisket rett ut for der jeg satt. Også dette bare 7-8 meter langt kast, men strømmen fikk da et bedre tak i sena. Foret har vært hampfrø og loff. (Pluss ett stk. rådyr Van den Eynde)
Uansett forhold bruker jeg ikke fiske lenger enn 2-3 timer på ett sted. Skal det fiskes fire timer forer jeg opp to swimmer. Fisker jeg åtte timer velger jeg kanskje ut tre plasser. Er det klart vann er det alfa og omega å vente på mørket og fiske noen timer inn i natten. Er det lyst når jeg kommer, velges den plassen som har det største dypet. Den grunne får vente til kvelden eller når det har blitt mørkt. I ly av mørket beiter stormorten på grunnere vann enn den gjør om dagen (tror jeg). Hvis strømmen er sterk og det er god farge på elva, velger jeg swimmen etter strømforholdene og ikke etter dypet. Et sted hvor elva gjør en utbuktning (roligere strøm, bakevje) eller for eksempel på innersiden av en sving. Gjerne også kloss vel land hvor elvebredden alene bremser strømhastigheten. Jeg pleier å følge regelen: Jo kaldere vann desto roligere strøm. Er det sommer med høy vanntemperatur, står fisken ofte på ganske strømutsatte steder. Er det et rolig drag i elva med god farge, virker det som morten står ganske spredt. Da kan man få et godt fiske selv midt på dagen og nærsagt hvor som helst i elva. Hvor ville du stått hvis du var en mort? Prøv å tenke som en mort. Det er ikke lett, for du er ingen mort – og kan følgelig ikke tenke som en.
Mitt fiske har begrenset seg til den nedre delen av elva. Da det er et stykke å reise fra Oslo har jeg med vilje begrenset fiskeområdet. Jeg mener det er bedre å gjøre seg kjent med en passe tilmålt del av elva, fremfor å farte rundt overalt. Har man tid og energi nok vil selvfølgelig hyppigere besøk på mange forskjellige steder gi god erfaring om hvor man bør satse under forskjellige forhold.
Hvis du vil prøve ved den nedre del av elva, er det greit å parkere ved gamle butikken (litt opp i bakken for brua som går over Lekumelva før Lekumfoss). PS! Du bør spørre grunneieren om lov. Fra og med svingen og to-hundre meter oppstrøms har vi hatt et godt fiske hele veien. Dette strekket har stort sett bare dype partier. Hvis man parkerer ved skolen (Kirkeby) har man kanskje den mest besøkte delen av elva foran seg. Partiet fra stryket (like ved Grøpopp) og ned til svingen, gir stor variasjon i strøm- og dybdeforhold.
Jeg bruker en 10 fots bunnmeitestang. En kort stang er mest praktisk mellom alle trær og tilhørende greiner. Den bør også være av den lettere utgaven for å gi myke kast og tilslag. På dette nærdistansefisket trengs ikke det tunge utstyret. Mort er jo også, selv som stor, tross alt en lettvekter.
Jeg duppmeiter sjelden da vandring til forskjellige plasser i løpet av en økt gir flere komplikasjoner enn fordeler med nye dybdeloddinger samt trær som har grodd til hinder for slik utfoldelse. Hovedsena er nesten alltid 0,15-0,17mm. Det er en fordel med en snelle hvor det etter et tilslag er lett å frigjøre baksperra og dermed følge fiskens rusninger med sveiva – såkalt backwinding.
Takkelet er meget enkelt. Hovedsena går ned til en Drennanring (minste type) eller tilsvarende, og ut fra den har jeg ca 70cm 0,15mm ned til en spade end krok størrelse 10 eller 12. Gjerne 10 til duggmark eller brød og 12 til løvmark eller mais. Fortommen ned til søkkene (SSG) er 0,20-0,25mm og ca halve lengden av krokfortommen. Tykkelsen her hjelper mot tvinn av senene, og da spesielt med mais som agn. Maisen har en lei tendens til å komme inn som en spinner. Søkkene klemmes lett på sena så de forhåpentlig vil bli dratt av hvis de sitter fast i bunn. En annen fordel er at det blir et mykere plask av en rad med SSG-hagl som treffer vannflata, enn det blir med et bombesøkke av samme vekt. Er forholdene i elva slik at jeg velger en swimfeeder som søkke, er fortommen til denne 0,10-0,12mm. Dette for å ofre en swimfeeder fremfor en stormort ved et bunnapp. Swimfeederen bruker jeg når det er kaldt vann i elva (under ca 8 grader) og morten av den grunn spiser lite. Foret er da gjerne strøbrød blandet med hampfrømel og pepperkakemel og ingen foring med partikkelagn. Når vanntemperaturen stiger og fisken følgelig spiser mer, går jeg bort fra forblandingen og over til hampfrø, loff og mais.
Jeg prøver å begrense utstyret til et minimum, noe som forenkler forflytningen mellom forskjellige swimmer som skal fiskes.