Sørv på 1340g tatt i Skinnerflo av Lars Holmquist
Sørv, plunke, plank, sørre, surril eller flossmort. Kjært barn har som kjent mange navn og om ikke sørven har like høy status blant alle fiskeinteresserte, er den utvilsomt en av de vakreste fiskene vi har i norske vann og vassdrag.
Av Ingar Heum
Sørv, plunke, plank, sørre, surril eller flossmort. Kjært barn har som kjent mange navn og om ikke sørven har like høy status blant alle fiskeinteresserte, er den utvilsomt en av de vakreste fiskene vi har i norske vann og vassdrag. Høyrygget og trivelig med gylne, messingfargede sider og knallrøde øyne og finner. Sørven minner ofte mer om gullfisk og andre eksotiske arter enn sine blassere slektninger mort og vederbuk. Stadig flere meitere har også lært seg å sette pris på sørven som en morsom og spennende sportsfisk.
Sørven er tradisjonelt en varmekjær sommerfisk og er mest aktiv på varme sommerkvelder fra mai og utover til september. Som de fleste karpefisker er sørven likevel mer eller mindre aktiv hele året, og tas av og til også på mormyscha midtvinters. Takket være de ivrige meiterne i Grenlandsområdet har til og med sørven blitt kjent som en av de tidligste meitefiskene. I Sundjordetkanalen i Porsgrunn kan man ta overvintrede sørv hele vinteren igjennom. Mange store sørver har funnet veien til NMUs specimenlister mens de fleste NMUere stort sett tenker på isfiske etter abbor og lake!
Sørven kjennes fra de andre karpefiskene på sine røde finner og øyne og kan vel kun forveksles med mort. Spesielt småsørv kan være ganske slank og mer sølvskinnende enn sine større artsfrender. Sørven har imidlertid et tydelig underbitt, mens morten er mer overbitt. Underbittet forteller at vi har å gjøre med en fisk som gjerne tar føden nedenfra, og ofte foretrekker å ta mat som ligger på overflaten eller faller sakte den gjennom vannet. Insekter, larver og annet småkryp står høyt på sørvens meny, større sørv går heller ikke av veien for å slurpe i seg yngel og småfisk. I motsetning til Morgan Kane spiser den også gjerne grøntfor og den er ofte tett knyttet til vegetasjonsbeltene, hvor den i tillegg til et allsidig matfat også finner trygghet for gjedde og annen rovfisk. Sørven er ikke en stimfisk i egentlig forstand, men går i større eller mindre grupper, ofte med fisk i alle størrelser om hverandre (stimfisk som f.eks laue og sild beveger seg synkront, nesten som en eneste organisme, en stor gruppe med sørv er det totale virvar!).
Sørven gyter hos oss normalt i mai måned, den er en viril skapning som ikke er så nøye med hvem den omgås. Den blander seg ofte i andre arters gyting, noe som resulterer i at den ofte hybridiserer. Hybrider mellom sørv og brasme, sørv og flire eller sørv og mort er ikke uvanlige, i enkelte vann er de ofte neste like vanlige som de rene artene. I Akersvannet ved Tønsberg finnes det f.eks store mengder sørv/brasme-hybrider. Spesielt hybrider mellom sørv og brasme kan skape problemer for specimenjegeren, da de ofte blir store og ligner mye på en ekte sørv. For noen år siden fikk jeg en slik hybrid på godt over kiloen i Aulielva i Vestfold og et kort øyeblikk trodde jeg at den gamle norgesrekorden var jevnet med jorden. Sørv/brasme-hybrider har ofte flest kjennetegn fra sørven, den messinggule fargen, hodeformen og en rødlig farge på finnene. Gattfinnen er imidlertid normalt spiss og lang som hos brasma, munnen er dessuten ikke så underbitt som hos ren sørv.
Selv begynte jeg å meite «plunke» for flere tiår siden, med stadig mer «moderne» metoder ble det også stadig større fangster, min første fangst på over hundre fisk besto av småsørv fra Hallevannet ved Larvik. Det var imidlertid først i 1985, da jakten på specimensørv brakte meg til vann som Bjørkelangen i Høland og Børsesjø ved Skien at jeg stiftet bekjentskap med fisk over halvkilon. Siden den gang har jeg alltid måttet få meg noen sørvturer i løpet av sommeren, gjerne til vann som ikke hører til de innbitte sørvjegernes faste reisemål. Stor sørv finnes nemlig i et utall vann og elver på Sør-Østlandet, og det er ofte mer spennende og utfordrende å dra til nye plasser fremfor «charterturene» til de velprøvde plassene.
Hvor finner du stor Sørv?
Sørv på 1020g tatt i Gjersjøelva av Johnny Braata
Sørven finnes rundt hele Oslofjorden og langs kysten nedover mot Kristiansand, dessuten finnes den blant annet i noen vann på Jæren. Er du ute etter stor sørv (fisk over fem-seks hekto) finnes det mange muligheter. I Haldenvassdraget finner du stor sørv i de fleste vannene. Bjørkelangen, Hemnessjøen, Skullerudsjøen, Rødnessjøen m.fl huser grov sørv. Hølandselva mellom Bjørkelangen og Skullerudsjøen er vel også verd et besøk, selv har jeg fått flere store sørv i denne rolige, vesle elva. I Glommavassdraget finnes sørven opp til Mørkfossen nedenfor Øyeren. I selve Glomma er den sjelden, men det finnes en god bestand av sørv i blant annet Visterflo og Skinnerflo og på sommeren også i den nedre delen av Ågårdselva, dessuten finnes det stor sørv i Isesjøen, i Rakkestadelva og ikke minst i Mysenelva med blant annet Grefslisjøen. I Mossevassdraget finnes stor sørv mange steder, både i Mosseelva, i Vannsjø, i Flesjøvannet og Sæbyvannet og i Hobølvassdraget. Det siste vassdraget på østsiden av Oslofjorden som er verdt å nevne er Gjeresjøvassdraget. Både i Nydammen i Gjersjøelva, i Gjersjøen og i Midtsjøvann og Nærevann ved Ski finnes stor sørv. I de to sistnevnte vannene er det imidlertid også en del sørv/brasme-hybrider!
På vestsiden av Oslofjorden er sørven vel så vanlig som på østsiden, og selv om det ikke finnes like mange vann med stor sørv finner du kanskje de aller største eksemplarene her (Red: dette var i hvert fall tilfelle før Skinnerflo ble prøvd skikkelig). I Gjellumvannet i Asker finnes stor sørv og for den som har pionérånden intakt; hvorfor ikke forsøke seg på sørven i Drammenselva, den er mildt sagt sjelden, men finner du den er den nesten garantert i den tyngre vektklassen. I Vestfold finnes det stort sett bare bøttevis med småsørv. Det hederlige unntaket er Borrevannet ved Horten hvor det også finnes skikkelig grov sørv. Storsørvens hjemmebane er Grenlandsområdet med den nedre delen av Skiensvassdraget. Du finner stor sørv i Børsesjø, og den vesle utløpselva Leirkup, ikke minst finnes den i selve Skienselva fra Skotfoss og nedover, med Gunnekleivfjorden og Sundjordetkanalen som høydepunktene. Disse stedene er kanskje ikke preget av den pittoreske idyllen du finner ved Hølandselva, du befinner deg nemlig i Norges tungindustriområde nummer én (Red: slik brukte det i hvert fall å være). Til gjengjeld finnes det mer sørv fra halvkiloen og oppover enn noe annet sted i landet. Er du heldig klarer du kanskje også straffe Atle Håkonsens tidligere rekordfisk på 1180 gram, nettopp fra Sundjordet. Avslutningsvis finnes det også stor sørv langs kysten fra Bamble og nedover, spesielt i de vannene hvor gjedda er sulten nok til å gjøre større innhugg i «tusenbrødreplanken»
Hvordan fiske sørv?
Sørv på 970g tatt i Nedre Glomma av Ole-Håkon Heier
Skal du fiske sørv må du først finne den, men sørven er en takknemlig art å lete opp, det er nemlig en vanefisk av rang som ikke vandrer på samme måte som f.eks brasme og vederbuk. I de fleste vann finner du sørven tett ved vegetasjonsbeltene hele sommeren igjennom, ofte med småsørven innerst på grunna og den større sørven i utkanten ut mot dypere vann. Dette er imidlertid ingen regel uten unntak. I grunnere, jevndype vann kan du også finne den lengre fra land, spesielt tidlig på sesongen før vegetasjonen vokser opp. På varme, stille sommerkvelder går den ofte pelagisk lenger fra land, hvor den snapper insekter på overflata. Da kan det være vel verdt å fiske den med frilinemeitet flytende agn (f.eks brød). Større sørv kan enkelte steder også ha faste vandreruter. Dette er spesielt tilfelle i større vegetasjonsfattige innsjøer og sakteflytende elver som Mysenelva, Hølandselva og Aulielva.
Standardmetoden etter sørv er lett duppmeite, enten med matchstang og snelle eller med toppknyttstang. Duppen bør være liten og lett, ikke nødvendigvis for at sørven napper forsiktig – den tar ofte temmelig kontant – men fordi du ofte fisker etter fisk som står rett under overflata, og da bør du ikke torpedere den med store tunge antennedupper! Som nevnt liker sørven at agnet daler sakte gjennom vannet og tar gjerne allerede før duppen har stabilisert seg. Såkalt on-the-drop-fiske er i så fall tingen, det meste av blyet festes nær duppen, slik at det bare er selve agnet og eventuelt noen små blyhagl som strekker sena. Av og til kan sørven også bli veldig nysgjerrig på hvordan de runde blyhaglene smaker, med mange feilnapp som resultat. Foringen bør definitivt være etter lite-men-ofte-metoden, fortrinnsvis med små, lett oppløselige forballer eller kanskje helst bare loose feeding. Bunnmeite kan også fungere under sørvfiske, men i de aller fleste tilfeller i våre norske vann er det duppmeite som gjelder (Red: «Bunnmeite» med loff er blitt en veldig vanlig, og effektiv, fiskemetode etter sørv. En fisker ikke da på bunnen, men et stykke opp fra bunn grunnet oppdriften i loffen).
Sørv på 950g tatt i Midtsjøvann av Knut Syversen
Agnvalg til sørvfiske kan være et langt lerret å bleke, men både maggot og mark er agn som det er vanskelig å komme utenom og som sjelden svikter. Den større sørven har imidlertid en lei tendens til å omgi seg med store mengder småsørv, småmort og småabbor som alle mer enn gjerne sier ja takk til slike lekkerbiskener. Mais eller brød er derfor ofte det mest brukte agnet til sørv. Det sorterer lettere ut småfisken, det blir billigere når du skal fore tett i flere timer og sørven elsker det! Husk bare at mais er et tungt agn som faller mot bunnen som en stein, dersom den store, og sky sørven stryker rundt i overflaten kan f.eks loff eller en frilinet meitemark være middelet for å overtale den. Ellers er det bare fantasien som setter grenser for hva du kan bruke som agn, selv har jeg tatt sørv på mais, maggot, mark, brød, pasta, ost, pølse, rosin, sukat, kake, snegle, og boilie. For å overtale noen store sørver som holdt seg under et stort piletre, var grønne målerlarver det suverene agnet. Ettersom de hang i tråder ned fra treet og jevnlig falt i vannet, ble sørvene foret på naturmetoden.