Kim i foringsbåten. Nye pellets og boilies skal ut på swimmene!
Tikk-tikk-tikk-tikk-tiiiiiiikkkkkkk, hva i all verden er dette da? Joda, Thomas har glemt å slå på nappvarsleren, men heldigvis sitter vi ute, så vi hører baitrunneren gå for full maskin, og Kim lander etter kort tid turens største fisk på 14,4 kg. Livet er herlig dere!
av Kim Larsen og Thomas Hesmyr
Frederikshavn 17/10-99: Klokka er 08.00, Kim sitter bak rattet mens Thomas bare er tilstedeværende og veldig utålmodig! Målet er Etang de la Horre før klokka 22.00, altså 1400 km på 840 minutter. Usannsynlig optimistisk! Hamburg, kø en time, Bremen, Osnabruck, Dortmund, Køln, bom stopp i to timer, Koblenz, Trier, Luxemburg, Metz, St. Dizier og endelig Etang de la Horre! Selv om dette antagelig er den korteste veien, ryker skjemaet vårt og vi bruker ca. atten timer på turen. Vel fremme ved vannet «vrenger» vi opp hver vår seng og stuper ned i sover’n, valget av «bolig» er en tom garasje. Det er stjerneklart og mye kaldere enn det var hjemme før vi dro! Er vi virkelig i Frankrike? Det er jo for f… på frysepunktet!!
Lac du Der
Vi våkner tidlig, og etter diverse gjøremål, er det fremdeles for tidlig å ta kontakt med vertskapet. Vi velger derfor å kjøre til Lac du Der Chantecoq for å se på et av Europas mest berømte karpevann. Vi spaserer opp på den enorme demningen (Lac du Der er Europas største kunstige innsjø) og det første vi ser er en franskmann som fisker karpe. Vi tar noen oversiktsbilder, og like etter hyler det til i en nappvarsler, franskmannen har fast fisk! Helt utrolig, etter kun fem minutter ved vannet har vi allerede sett en karpe på land. Fin fisk rundt 10-12 kg. Kim får akutt fiskefeber og må tilbake til Horre asap!
Kim med en av sine karper
Swim nr. 6
Etter å ha fått alt utstyret på plass begynner vi å fiske lørdag ettermiddag klokka 15.00. Når klokka slår seks, stuper Thomas i båten for å legge ut markører og fóre opp med pellets og boilies, imens Kim drar bort til «klubbhuset» for å låne bøtte og en ekstra håv. Vi ser fisk som cruiser på swimmen tidlig på kvelden, så vi har god tru på action i natt. Før mørket faller på sjekker vi agna, og gjør store øyne når vi får se det som engang var Kim’s knallharde 22 m.m. Monster fish boilie. Den ser ut som en terning og er ca. 10 m.m. stor! Dette kunststykket er det «Poison shit»(dvergmalle) som har utført i løpet av kun kort tid. Utrolig! Resten av natta er en stor skuffelse, dvergmallene går helt «kokos» på fishmeal-boilies over et teppe av pellets, det eneste vi klarer å lure er alt for mange dvergmaller. De er djevelsk plagsomme men utrolig søte. Det er kun oss som har problemer med disse små djevlene, og den beste swimmen det første døgnet er nr. 10, der to engelskmenn har fått fem karper til sammen.
Ny natt, nytt håp…
Etter en natt uten action er vi mer sugene på «pip-show» enn noensinne! Ut med båten, ut med boilies, og i kveld dropper vi pellets for å unngå de hissige små-djevlene! Thomas har allerede blitt stukket i fingeren. Auuu! Thomas stoler på at Monster-fish kommer til å virke, mens Kim er i tvil, og prøver en lett blanding av «TangerineHempFishMolasses» altså diverse Starmer-boilies. Til nå har vi brukt vanlige Not-A-Knot rigs med Merlin og Snake-Bite i 15Lb’s bruddstyrke. Kim har lært seg å binde en Blow-out rig av Atle «Pop-up» Håkonsen, og denne spesielle riggen bare må prøves! Når den første riggen er klar får vi sinnsykt god tro på at dette må da være giftig. Etter en halv time med tvinning, knyting, liming og banning har vi «blås ut» rigger på samtlige stenger! Nokså fantasiløst, MEN… Riggbinding er slitsomt, og når klokka har passert to er det sengetid for to utslåtte meitere.Vi får bare en kort høneblund før det runner på en av stengene til Thomas, og Kim er ute av bivvien før noen av oss helt har skjønt hva som står på! Når Thomas endelig får somlet seg ut av «påsan» står Kim med et fett glis, han driller nemlig turens første karpe! Etter en kort men herlig fight kommer fisken greit i håven. Thomas gratulerer sin turkamerat med hans første franske karpe, og ny pers på 10,8 kg. Endelig tror vi det har løsnet, men den gang ei, resten av natta går hen i historien som en søvnig opplevelse!
Thomas setter karpe tilbake
Thomas sin tur…
Vi har på forhånd blitt enige om å ta annenhvert run, er det nå Thomas sin tur. Det er mandag kveld og forberedelsene går sin vante gang med fòring, agning og diverse. Det er forholdsvis bra vær så vi sitter på bryggekanten og nyter en øl, og venter vel ikke at det skal skje noe før på lenge enda. Nokså uventet hyler det til og sekunder etter står Thomas og fighter en fisk som er en del sprekere en den første. Det viser seg å være et nydelig eksemplar av en skjellkarpe. Feit og tung drar den vekta til 11.8 kg! Tikk-tikk-tikk-tikk-tiiiiiiikkkkkkk, hva i all verden er dette da? Joda, Thomas har glemt å slå på nappvarsleren, men heldigvis sitter vi ute, så vi hører baitrunneren gå for full maskin, og Kim lander etter kort tid turens største fisk på 14,4 kg. Livet er herlig derePiiip…piiip…piiip, vi sover godt og orker nesten ikke å reagere på noe som minner mistenkelig om «poison-shit». Pipinga gir seg ikke, så Thomas må bite i det sure eplet, han tusler ut i nattemørket. Men hva i helv… har Kim gjort her? Baitrunneren er jo ikke koblet inn, kan det være karpe likevel? Javisst er det karpe, men heldigvis for den «svimete» stangeieren var den ikke av de største, for da hadde vel stang, snelle og karpe forsvunnet for godt! Etter dette kaoset får vi problemer med å roe oss ned, derfor er vi så vidt våkne når Kim plutselig raser ut av bivvien. Når Thomas spør hva som har «stukket» ham får han til svar: FAST FISK! YES! «Hva var det nå denne gangen», sier Thomas og river seg fortvilet i håret, vi sjekket jo at alle nappvarslerene var slått på før vi la oss. Joda, Kim har i mørket klart det store kunststykket å få rotet sena på utsiden av nappvarsleren! Snakk om surrehuer! Etter dette får vi slappe av et par timer, før det er fullt kjør i noen timer. Vi får 5 fisk med følgende vekter: 10,0- 10,0- 11,6- 12,0- 12,6 kg. En vellykket økt og en fangst vi er veldig godt fornøyd med.
Kim poserer med flott karpe
Rare hollendere…
Som vanlig er det mye hollendere her, og vi får nokså raskt inntrykk av at dette er et merkelig folkeslag! Til venstre for oss sitter det fire hollendere fordelt på to brygger og disse holder et leven uten like stort sett hele døgnet! Skriking og skråling, samt hyling i nappvarslere og snekring på bryggene blir slitsomt i lengden. Pga. dette vurderer vi å flytte til en annen brygge. Vi holder ut, for de to neste nettene fortsetter brukbart med til sammen åtte fisk mellom 8,4 og 12,6 kg. To skjellkarper og resten speilkarper, de fleste feite som griser! Etter noen timers søvn på formiddagen går resten av dagen med til å spise i «klubbhuset», her er det også muligheter for en dusj og en tur på ramma. På vei tilbake til swimmen stopper vi som regel på noen av de andre bryggene for å høre hvordan det går med fisket.
Lykkelig karpefisker
Ener’n er ledig…
Onsdag ettermiddag reiser plutselig de to franskmennene som har fisket på ener’n hjem, det er her de største karpene har blitt tatt de siste to ukene, og når fisket i tillegg begynner å dabbe av hos oss blir vi sikre i vår sak. Vi Flytter! Etter å ha rigget opp karpeleiren igjen har vi fremdeles to døgn igjen. Da ingen av oss har fisket på denne swimmen før, spør vi Patrice (sjefen for vannet) om råd. Etter å ha fortalt oss hvor vi bør fiske, ser han oss dypt inn i øynene og sier: «Hvis dere ikke får fisk innen klokka 10.00 i morgen tidlig, sender jeg dere hjem til Norge! Dette er faen ikkeno’ camping!» Heldigvis slipper vi å reise hjem, Thomas redder oss nemlig med en flott karpe på 12,6 kg. Denne fisken napper ganske tidlig på kvelden, i tillegg plasker karpene vilt og hemningsløst rundt oss. Dette gjør oss svært optimistiske, trua er på topp! Etter denne fisken sovner vi godt, og våkner ikke før Patrice, som er ute på «baguetterunden», hyler inn i bivvien: «Har dere fått noe fisk i natt, eller må jeg sende dere hjem nå?»
Thomas
Full klaff…
På grunn av den lange kjøreturen hjem i morgen håper vi det kan bli litt søvn den siste natta. Men den gang ei, siden vi bare hadde fått en fisk forrige natt, viste Patrice oss på nytt hvor vi skulle fiske. Han mente vi hadde fisket for nært land, vi gjør som han sier og kaster lenger ut. Dette viser seg å være genialt, allerede klokka 19.40 får Kim en ny kjempe på 13,2 kg! Når Thomas kroker neste fisk får vi problemer, denne karpa liker seg tydeligvis i sivet og holder derfor stø kurs mot sivkanten. Thomas vrenger av seg støvlene og vader etter, i et fortvilet forsøk på å stoppe den. Alt dette gjør han forgjeves, karpa gjør som den vil og setter seg godt fast i sivet. Han må derfor helt bort til fisken for å løsne den, i mellomtiden har Kim kommet etter med håven, dette resulterer i at Kim får våte støvler og Thomas lander en fin fisk! På grunn av at vi bruker mothakeløse kroker er det griseflaks at vi ikke mister denne. Resten av natten opplever vi et eventyrlig fiske, med seks fisk, fem av dem over 10 kilo! Ønsket om en god natts søvn gikk «heldigvis» i dass.
Idyll
Trøtte og fornøyde…
Etter en uke med herlig fransk karpefiske er det på tide å bryte opp og reise hjem, vi begynner å pakke. Vi rekker akkurat å pakke sammen bivvien før regnet øser ned. Alt blir vått i løpet av kun kort tid, men vi sliter oss igjennom pakkingen for vi vet at det venter en varm dusj og reine klær når vi er ferdige. Vi tar farvel med vertskapet og ser tilbake på en fantastisk uke med 28 run og 14 fisk hver! Turen hjem går uten store problemer, vi er i Danmark ca. klokka 03.00. Vi skal tilbake til dette stedet, for dette ga mersmak!