Mort på 990g tatt på brød i Søndre Grava av Arild Eskildsen
«De må vite, at likeledes som man regner karpen for å være reven blant fiskene for sin listighet, likeledes regner man morten for å være fåret blant fiskene, fordi den er så enfoldig og dum»
Ukjent forfatter
«De må vite, at likeledes som man regner karpen for å være reven blant fiskene for sin listighet, likeledes regner man morten for å være fåret blant fiskene, fordi den er så enfoldig og dum». Dette kunne kanskje vært sagt av Rune Johansen i et øyeblikk av patos under et karpeforedrag, ja det kunne vel vært sagt av hvilken som helst innbarket karpefisker i Europa! Dette sitatet, som ikke levner morten så stor ære, kommer imidlertid fra salig Izaak Walton. Selv om holdningene kanskje ikke har endret seg så mye de siste tre hundre årene, så har morten så absolutt kvaliteter sportsfiskere kan ha glede av. Noen setter endog morten svært høyt på rangstigen: «The roach is a marvellous fish. It is a delight, a jewel of the underwater world, and a prize that is worth any effort». Dette skriver John Bailey i sin flotte bok om mort, «Roach, the gentle giants».
De som kjenner meg ville kanskje si at jeg er mer av Walton-skolen enn av Bailey-tradisjonen, og jeg innrømmer det gjerne; mort er nok ikke lenger en art jeg legger ned alt for mange timer på i løpet av en sesong. Morten er småvokst og ikke altid den største utfordringen en meiter kan oppsøke. Likevel er morten en stor sportsfiskeressurs, den er både tilgjengelig og viktig for mange sportsfiskere; nybegynneren som vil lære de grunnleggende meiteteknikkene, konkurransefiskeren som ønsker et breddfylt keepnett og specimenfiskeren som venter på rekordmorten. Mort finnes i mange vann og er tallrik de fleste steder, den er gjerne mer enn bitevillig og det finnes dessuten stor mort i et utall vann og elver i Norge.
For de fleste skulle vel mortens glade oppsyn være kjent, de røde finnene og øynene og et lett overbitt skulle vel være nok til å skille morten fra blankskjellede slektninger som sørv, vederbuk, stam og gullbust. Nå hører det jo med til historien at mort er en lystig skapning som gjerne blander seg i andre arters gyting, og hybrider mellom mort og brasme, sørv, flire og til og med vederbuk er ikke helt uvanlig. Vanlig størrelse hos oss er fra femti til tohundre gram, en halvkilos mort er en flott fisk, og skulle du få en fisk over kiloet bør du forsikre deg om at det ikke er snakk om en hybrid! I mortefiskets hjemland, England, er fisk over halvannen kilo ikke helt uvanlig, og både på kontinentet og i Storbritannia finnes det fisk helt opp mot magiske to kilo! Vel, vi får komme oss ned på jorden igjen, halvkilosmort er en fin fisk som det også er muligheter for mange steder, og får du en halvkilos så er jo alltid mulighetene tilstede for en sekshektos, og får du en sekshektos er jo alltid mulighetene….osv.
Mort på 820g tatt av Stein Johannesen
Hvor finnes så mort i Norge, og hvor finner du de store? Jeg skal prøve å gi en kortfattet oversikt over mortens utbredelse og storfiskmuligheter. Fremdeles er det nok mye upløyd mark når det gjelder mort, så om stor mort plutselig dukker opp et helt «nytt» sted bør det ikke overaske noen.
- st for Oslofjorden finnes det mort så å si i alle vassdragene, Haldensvassdraget er et utpreget mortevassdrag, her finnes den overalt. Stor fisk kan du finne i de fleste sjøene, men niognitti av hundre fisk er småvokst – Hølandselva kan imidlertid være et godt tips! Hellesjøvannet i Aurskog-Høland var for en del år siden en virkelig hotspot for oss «gamlegutta».
I Glommavassdraget finnes morten helt opp i Nord-Østerdalen, langt opp i Rendalen og i Mjøsa og Gudbrandsdalslågen opp mot Losna. I et så stort vassdrag finnes det mengder med muligheter for både store fangster og store fisk. Noen plasser med stor fisk er nedre Glomma ved Sarpsborg; Visterflo og ikke minst nedre Ågårdselva tidlig på sesongen. Mysenelva (Lekumelva) skulle vel være velkjent, her finnes det godt med stormort; ellers finnes det en og annen fin fisk mange steder i de større sjøene og elvene, en og annen gammel kjempe kan også finnes i de mindre skogssjøene. Min kanskje beste mortefangst tok jeg i selve Glomma for en del år siden, borti hundre fisk med snittvekt godt over tre hekto. Skulle jeg prøve meg på et storfisktips for fremtiden ville det kanskje være Glomma i Sør-Østerdalen eller Lomnessjøen i Rendalen!
Mossevassdraget er stappet med mort, ikke så mange store kanskje, men de finnes da også her mange steder. Tips for specimenfiskere ville vel være Hobølelva, tidligere var det også en del pen fisk i Flesjøvannet, og innimellom tusener av småfisk finnes det også store mort i Vannsjø og Mosselva.
Mort på 790g tatt i Bymarka i Trondheim av Sverre Magnus Selbach
Rundt indre Oslofjord finnes det mort i de fleste kystnære småvassdragene, og her er det mange virkelige hotspots! Det skulle være nok å nevne Østensjøvannet i Oslo med sine historiske kjempefisker fra isen. Såna ved Hølen, Kolbotnvannet, Ulsrudvannet, Stovivannet i Bærum, Åroselva i Røyken og Rødbyvannet i hurum er andre vann som har produsert fisk på godt over halvkiloet. Andre steder hvor ryktene forteller om storfisk er Maridalsvannet i Oslo (som er fredet) og Sandvikselva (hvor sjøørretfiskerne råder). I flere mindre vann og dammer langs indre Oslofjord finnes det også stor mort, både på Nesodden, langs Oslomarkas grenser og nedover på vestsiden av fjorden. Selv har jeg blant annet fått halvkilosfisk fra en liten isdam i Asker..
Drammenselva er kanskje den av de elvene som virkelig har et stort potensial. Her er snittstørrelsen på mort ofte svært høy, og fisk over halvkiloen er ikke uvanlig dersom du først finner mortens favorittplasser. Området ved Solbergelva kan gi store fangster med pen fisk i gytetiden, ellers bør du kanskje søke stormorten i de nedre deler av elva eller ute i Drammensfjorden! Lenger oppe i Drammensvassdraget finnes morten først og fremst i Eikernvassdraget nedover i indre Vestfold, her og der finnes stor fisk for den som har pionérånden intakt. I Drammenselva finnes mort naturlig ikke nord for Hellefossen, den har imidlertid blitt satt ut på Hadeland, blant annet i Bergstjern, og det er derfor dessverre en fare for at den vil spre seg ned i Randsfjorden og Tyrifjorden (Red: dette har nå skjedd, og hvor uheldig slik ukontrollert spredning av fisk enn måtte være så er deler av Steinfjorden, Tyrifjorden og Randsfjorden skikkelig hotspots for stor Mort i dag!).
Sørover langs vestsiden av Oslofjorden finnes morten kun naturlig i Sandeelva og i Borrevannet ved Horten. Stor mort har jeg til gode å få i Vestfold, og den eneste hotspoten for stormort jeg kjenner til er en liten dam ved Tønsberg hvor noen velmenende mennesker hadde satt ut mort for at barna skulle ha noe å fiske. Her fantes det i hvert fall tidligere bra med svær mort! Selv om enkelte bøker påstår det, finnes det ikke mort sør for Tønsberg.
Mort finnes også i flere grensevassdrag langs svenskegrensen blant annet i Vurrusjøen og Drevsjø i Engerdal. Mort er dessuten satt ut i Trondheimsområdet og ved Steinkjær og her oppe er det også tatt flere store fisk, men ettersom Trøndelag vel er utenfor mange specimenfiskeres radius så er mulighetene ikke fullt ut utforsket her (Red: Det er tatt flere store mort i Bymarka de siste årene).
Å si noe generelt om meite etter mort er ikke lett, ettersom morten er en svært tilpasningsdyktig fisk, som trives i alt fra våre største innsjøer og elver til bekker og smådammer. Én enkelt metode er derfor ikke lett å plukke ut. Fisker du i et lite vann med mye vegetasjon på bunnen velger du lett duppmeite, søker du stormorten i Glomma eller Drammenselva vil kanskje quivertipmeite være metoden. Morten er enkelt sagt en småspist alteter, den tar gjerne maggot, mark, mais og de fleste andre agn som er vanlige ved meite. Agnet bør ikke være for stort, selv når du fisker etter stor mort. Det finnes likevel ingen regel uten unntak, selv har jeg fått småmort på store boilies. Fisken har da tredd seg på boilien med utsperret munn og blitt hengende fast! I gamle dager var fiske etter gytemort i Svartelva ved Hamar populær folkeforlystelse, her var agnet maurpupper! Kanskje noe for den eksperimentelle meiter?
Om morten kan tas på mange metoder, mange steder og med mange agn er det lettere å si noe om tidspunkt for å søke stormorten. I de varmere månedene av året er skumringstimen og grålysningen utvilsomt den rette tiden på døgnet, på vår og høst kan morten mer fiskes hele dagen. Mai måned, rundt gytetiden, er gjerne en sikker tid på året, den andre siden av sommeren er også en god tid for mortefiske. Ellers er jo morten en taknemlig art som biter året rundt, ismeitet på Østensjøvannet og andre vann har vel bekreftet dette.
Avslutningsvis vil jeg sitere et par gullkorn fra vår bibel og viktigste oppslagsverk, «Sportsfiskerens Leksikon»: – «Krokfiske etter mort drives mest av smågutter….» – «Mortefiske (i England) med høyt spesialisert stangredskap gir sikkert utøverne like meget fornøyelse og avkobling som vi her i landet kan oppnå ved fiske etter edlere fiskearter i en natur som er mindre ødelagt ved menneskelig uforstand….» – «Mort går også på våtflue og nymfe og i Nederland tar man den på bittesmå spinnere.» Med dette skulle det vel ikke være mer å si om mortefiske.