Artikkelforfatteren nyter kveldsstemningen på Nitelva
I Nitelva (og sikkert flere andre elver også) biter denne «varmekjære» karpefisken villig nok selv om vinteren er på sitt ypperste og kuldegradene har lagt lokk på kulper og stryk
av Sven Martin Jørgensen
Ja, du leste riktig. I Nitelva (og sikkert flere andre elver også) biter denne «varmekjære» karpefisken villig nok selv om vinteren er på sitt ypperste og kuldegradene har lagt lokk på kulper og stryk. Dette er vel egentlig en overraskelse i seg selv, og burde være en god bekreftelse på at enda en gammel myte kan avlives. Flere av de sommervennlige artene, så som brasme og mort, har vist seg å være meget aktive i vinterhalvåret, og sistnevnte art har det enkelte steder i landet blitt satset brukbart på i de senere årene. I denne artikkelen skal jeg ta for meg isfiske etter stam i elv.
Stamfiske på isen er et spennende fiske og et fint tilskudd til vinterens eller så artsbegrensede fiske. Spesielt for oss meitere, som «omgås» med en rekke ulike fiskeslag og et variert sommerfiske, kan det føles noe frustrerende å møte kong vinter, med flere av våre favorittarter i dvale-tilstand.
Når det gjelder utstyr kan både en vanlig mormyshkastikke eller en 10-12 fots quiverstang (feederstang) gjøre nytten. Ved bruk av mormyshka-stikke og tynn sene skal en imidlertid være svært forsiktig under kjøring da stammen ofte har voldsomme og ukontrollerte utras. Den beste løsningen er en kort quiverstang (selvfølgelig påmontert snelle!). Denne foretrekkes fremfor en vanlig 10-12 foter fordi den gir en mye bedre kontakt med hullet og fisken under kjøring. Ved bruk av en vanlig quiverstang er man nødt til å ha en «landingskamerat» klar til disposisjon, men ved bruk av en kort stang vil landingen kunne utføres enkelt av fiskeren selv. En slik stang kan en enkelt lage ved å bytte ut toppringen på en gammel 7-7 fots slukstang med en gjenget toppring (kan kjøpes billig). Gjengede quivertiper kan settes på etter eget behov.
Svenn Martin Jørgensen og Frode Bakken rigger opp i strømkanten
Av agn bruker man det man fisker stam med om sommeren, mais, skinke, pølse, ost og brø er bra, og en eventuell foring bør skje i små mengder. Det er en kjensgjerning at de aller fleste arter har dårligere apetitt når vannet er kaldt. Hvis man allikevel ønsker å gi fisken noen smaksprøver, vil bruk av swimfeeder være den beste metoden, og foret havner akkurat rundt kroken. Et annet alternativ er å borre hull ovenfor swimen og så forsøke å beregne hvor langt ovenfor man må starte foringen for at det skal legge seg på fiskeplassen.
Det greieste tackelet er en vanlig paternoster påknytt omvendt. Med dette mener jeg at hovedsena fører ned til søkket, mens kroken sitter på fortommen. I og med at man fisker med agnet rett nedenfor stanga vil dette gi en optimal kontroll og en best mulig presentasjon av agnet. Samtidig kan det være uheldig å kjøre fisken på fortommen, men sannsynligvis er ikke dette noe større problem dersom man knyter en god fortomsknute.
Det første jeg gjør før jeg rigger opp utstyret er å bore et ekstra hull der fisken pent kan settes ut igjen etter avkrokingen. På grunn av kulda stilles det om vinteren enda større krav til skånsomhet, og fangsten bør ikke oppbevares for lenge over isen. Det kan også være hensiktsmessig å sjekke om isen er trygg. Mange steder har man blitt lurt ved at isen ikke er så tjukk som det ser ut til. Tilfellet med islagte elver er nemlig at det ofte samler seg mengder med snø og sørpe under den egentlige isen, noe som gjør at den ser sikker ut. Dessuten er det lurt å søke til steder hvor slik «underissørpe» ikke finnes, fordi det ofte kan skape problemer når man skal gjøre hullet rent.
Norges første ismeita stam?
Dette er første året (1993) jeg prøver stamfiske fra isen, og det har gitt meg mange gleder. Elva noen kamerater og jeg har fisket i, Nitelva utenfor Oslo, har en del dypere partier med god strøm hvor stam sannsynligvis står hele året. Det var en tilfeldig tanke som streifet oss om at vi ville forsøke etter stammen i begynnelsen av januar. Vi satt en god stund uten å kjenne noen ting, og innså at søndagsturgåerne med rette kunne le av oss der vi satt fullt opprigget med stenger og sneller utpå den vesle elva. Like før gnisten holdt på å slukne i oss ante vi med ett rørelser i quiveren til Bendik. Tilslaget kom kontant, og stanga stilte seg i en flott bue. Fisken suste og kjempet som bare en stam kan, og vi var overbevist om at turen ikke hadde vært forgjeves. Opp av hullet ble det lirket en kilosfisk, ikke store karen, men fin fisk tross alt. Like etter fulgte flere napp, og det var en fornøyelse å hilse på Herr Stam igjen etter så lang tids fravær. Skitt stamisfiske!
Noen kommentarer fra Bendik 13 år etter: Ismeite etter stam fungerer selvsagt like bra i dag som det gjorde for 13 år siden, og det er ingen grunn til å la abstinensene ta knekken på deg selv om isen ligger. Med de fremskritt som er gjort innen ismeite etter andre arter vil også andre teknikker enn de nevnt i artikkelen være naturlig. Skulle jeg dratt ut i morgen for å fiske stam på isen ville valget av utstyr trolig falle på tre lette ismeitestenger, boltrigg med 20-30 cm fortom, foring ved hjelp av små ferdiglagde pva-strømper og elektroniske nappvarlere. Alternativt kan boltriggen byttes ut med glidende rigg og strikk rundt spolen.