3 kg karpe fra dammen – et prakteksemplar
Eg veit en liten dam, ein fin ein….med store fisk og mykje moro på lur.
av Knut Syvertsen
Slik kan innledningen til et stev om et av mine favorittvann starte. Beliggende nær kysten rett sør for Oslo blir klimaet i dammen fort varmt og trivelig. Nærmest ideelt for de karpene som lever der. De største karpene i landet finner du ikke her, men gjør du tingene rett, kan flere fisk i løpet av et døgn fort bli status. Tett innrammet av høye tettvoksende løvtrær speiler vannet himmelen bare forstyrret av bølgene etter rullende karper. Perfekt «setting» for å roe ned kropp og sjel etter en travel uke.
For noen år siden hadde noen kamerater og jeg flere turer til denne dammen og hadde et fantastisk morsomt fiske ved å benytte moderne karpemeitemetoder. Vi bunnmeitet med «in-line» rigger, pop-up boilies og partikler av ymse slag og fikk fisk på det meste. Fisket i dammen ble konsentrert om et område som iht britiske karpemeitere var «bankers» i oppdemte vann. I det gamle bekkeleiet som renner ned mot dypere deler av dammen. Vår favorittmetode var å samle fisken ved å legge ut konsentrerte tepper av grunnfor og partikler. Over dette fisket vi med boilies eller partikler (mais og bønner) som krokagn. Til tider kokte vannet av bobler når fisken var på det mest aktive og fråtset i godsakene. Et teppe på 20-30 cm av moselignende vegetasjon over mykt dynn gjorde agnpresentasjon vanskelig. Vanlige tunge krokagn som boilies ville synke ned i gresset og forsvinne ut av karpenes synsfelt. For å motvirke dette fisket vi med pop-up boilies eller partikler på hair-rig med flyteskum.
En vakker sommerkveld , jeg tror det var tidlig i august 95 ankom Charlie og jeg dammen og skulle fiske til utpå formiddagen neste dag. Etter å ha ryddet litt vannliljer og annen gjengroing på fiskeplassen foret vi opp med grunnfor og partikler samt noen boilies. Jeg skulle fiske midt i det gamle bekkeleiet ca 15 meter ut fra land. Etter å ha kastet ut og gjort alt klart vanket Charlie med rådyrkoteletter og poteter i Provence saus. Charlie har en helt unik evne til å trylle frem gourmetmat på stormkjøkkenet. Fortært med litt øl, til akkompagnement av kveldsnaturen og karper som ruller i vannliljene ble opplevelsen bare stor! Det var en varm deilig sommerkveld med gode utsikter til fisk. Etter en lang arbeidsuke ble dette måltidet litt for mye av det gode og jeg ble stuptrøtt. Først en kjapp kontroll av agnene, nye utkast og deretter bikket jeg nedpå senga og var borte.
Klokken 0200 ble jeg vekket av ett pip i nappvarsleren og til Charlies utbrudd.. «Fy f…. , stanga di tok av som en polarisrakett, jeg hadde ikke sjangs….den gitt rett ut av podden og havna 3 meter ut i vannet.!!..» Først da fattet jeg hva som hadde skjedd. Trøtt og rørete som jeg var hadde jeg glemt «baitrunnerhendelen» og med boltrig hadde det uunngåelig skjedd. I bekmørket var det bare å vade uti i et fånyttes forsøk på å finne igjen stanga. Vannet var dypt, gjørma var ekkel og det var bekmørkt og kaldt. Jeg gav opp. Jeg vadet på land, passe irritert over min dumhet og med dårlig samvittighet for karpen som vi hørte baske rundt inne i sivet på andre siden av dammen.
En halvtime etter fikk jeg et nytt run på en av de andre to stengene. Etter en god fight kunne Charlie håve nattens første karpe, ingen kjempe men en morsom fisk likevel (2,8kg). Litt senere i grålysningen kunne enda en karpe håves. Denne var litt mindre og typisk for vannets andre generasjon av karper. I det solen var kommet opp entret vi gummibåten i et fånyttes forsøk på å finne igjen fiskestanga. Vi soknet dammen ved hjelp av en lang stokk i et forsøk på å fange opp snøret. Tro de eller ei, vi fant den faktisk igjen. Karpa hadde dratt stanga 25-30 meter under vann, gjennom vannliljer og kjerr før den hadde snudd og gått 10 ganger rundt en vannliljebunke og frigjort seg fra kroken. Happy ending både for karpa og meg.
Av en eller annen grunn pleier Charlie alltid å minne meg på denne lille historien når vi er ute og fisker. «Har du huska baitrunnern, hehehehehe!»