Øystein poserer med gjørs på 4750g tatt på bunnmeite med mort på Gjersjøen.
Jeg har tenkt til å skrive noen ord om fiske etter gjørs på Gjersjøen. Ikke fordi jeg har spesielt råe resultater å vise til, men fordi jeg synes Gjersjøen er en spennende innsjø, og vil at flere skal utforske vannet med tanke på gjørsen. …
av Øystein Sollien, Foto: Arnt Aage Børresen
Feil art, på feil metode. Feil plass?
Jeg tror det var for tre år siden(1995) jeg først ble oppmerksom på at det faktisk kunne være mulig å få grei gjørs på dette vannet. Husker jeg ikke helt feil fikk en Acerinamedlem en firekilos gjørs under ålemeite. Med andre ord var det ikke bare småfisk der. I fjor sommer testa vi vannet for første gang, jeg tror det var i slutten av juni, og etter første natta hadde vi fått en del ting å tenke på. Vi fiska på et skjær ganske langt inne i vika ved alpinanlegget (Se på et kart dere som ikke vet hvor det er), og det første vi erfarte var at agnfisk kunne være et problem. Tro det eller ei, å få nok mort til en hel natts fiske krever faktisk ganske mye tid på denne sjøen og dette har blitt verifisert ved nesten hvert eneste pass. Uansett, vi taklet opp med tre stenger hver, noen med dupp og noen til bunnmeite. Vi fikk omsider nok agnfisk til at det i hvert fall luktet fisk av taklene våre og kastet ut. Ikke lenge etter skjedde saker og ting. Den ene duppen min gikk under, og kort tid etterpå hadde jeg en ål i håven. Det var som ffff… Ål på duppmeite midt i vannlaget. Ikke er jeg sikker på om den engang kunne kalles ål da den var på størrelse med, ja ganske riktig, en borrelås. Dypet vi fiska over var nærmere 20 meter og da vi hadde bunnmeitetakler på dette dypet var det mer av nysgjerrighet vi fisket mye høyere i vannet med dupp. Ålen var et faktum og en overraskelse, men den skulle ikke knekke oss. Nytt utkast med halv 50 grams mort, og kort tid etterpå går duppen til Arnt Aage under. Ål! Igjen var snoken et faktum på omtrent samme dyp. Sven Martin kom innom og fisket noen timer på kvelden og også han fikk ål på duppmeite. Bunnmeitetaklene ble liggende urørt hele natten, og trua var kanskje ikke helt på topp.
Tidlig på morgenen, mens jeg av en eller annen grunn går meg en tur for å kaste litt med jigg, får Aage hugg på bunnen. Antakeligvis en gjørs, men fisken slipper. Like etterpå lander han ei femkilosgjedde og klokka er plutselig ni. Vi ser oss for slått og har vel ikke skikkelig trua på denne plassen mer. Per i dag tror jeg denne plassen er vel så bra som mange andre steder fra land i sjøen, det har bare ikke blitt til at den er prøvd igjen.
Gjørs på 4750g i veienettet!
Øystein med gjørs på 4750g fra Gjersjøen
Et lite gjennombrudd
Ett par dager senere er vi nok en gang på plass. Denne gangen sitter vi ytterst på odden som vi satt på sist. Her har man en grunne rett utenfor og til høyre, mens det er veldig dypt på venstre side. Denne kanten virket meget lovende og vi taklet nok en gang opp med to stenger til bunnmeite og en hver til duppmeite. Aage setter seg på venstre siden av odden og jeg på spissen. Han kaster ut for å sjekke dypet og etter en god stund tar takkelet bunnen. Det er 20 meter minst, kanskje enda mer og trua synker en smule. Hadde stedet vært nærmere bilen ville vi kanskje reist, men da det tar ti minutter i kjapp gange med 40 kilo utstyr å komme seg dit, har vi ikke krefter til dette før i morgen uansett, så vi blir. Her er det enda verre å få agnfisk. Jeg tror faktisk ikke vi har fått så mye som vi har hatt bruk for en eneste gang. Du får mort her, men det er nesten like vanskelig som å få noe annet, men nok om det. Vi har kastet ut alle agnene og satt oss ned da det begynner å mørkne. Jeg har en duppstang ut på skrå til høyre for meg, og to på bunnen. Den midterste stanga ligger rett ut for odden på forholdsvis grunt vann, og den lengst til venstre ligger litt på skrå ut til venstre for odden, der er det dypt. Alle taklene er kastet så langt ut som mulig (kanskje en liten uvane, men her tror jeg det funker). Aage, som sitter på venstre side av spissen på odden har også lagt ut sine agn i vifteform i forhold til stengene, men kanskje ikke fult så langt ut. Der han sitter har man en følelse av å fiske på 50 meters dyp selv om man bare kaster 10 meter ut, så hvor stor betydning det har å kaste langt her er uvisst. Jo lengre man kaster, jo dypere fisker man. Alle stengene er agnet med halv mort (og det er ikke mange agnfisk igjen!). Run! Fisken har tatt agnet på venstrestanga mi og tar stadig sene av snella. Jeg løfter stanga vekk fra rodpoden og kjenner fisken fortsatt tar sene. Jeg slår over bøylen, sveiver inn slakk sene og strike! Flex på klingen. Fisken sitter godt og etter en stund ligger en vakker gjørs i håven. Like under fire kilo, en nydelig fisk. Gjørsen er litt groggy etter den raske trykkvariasjonen, men klarer seg bra og svømmer tilbake til dypet etter dens første møte med mr. Blitz. Jeg tror vel egentlig at dette var det som skulle til for jeg nå synes det er så bra å fiske gjørs. Kort tid etter kroker Aage en fisk og en ny gjørs landes, omtrent like stor som den forige. I løpet av natten får vi fire gjørs til sammen, den største på ca. 4,5kg. En kuriositet er at vi faktisk fikk et par små åler på dupp igjen. Etter dette har vi viet utrolig lite tid til duppfiske på Gjersjøen.
Gjenutsetting av gjørs på 4750g. Tilbake til dypet!
Dette var nok til at vi nå har rimelig trua på sjøen og i løpet av sesongen ble det flere turer til denne plassen. Det ble ikke gjørs på hver tur, men det er nok ikke bare gjørsen sin feil. Noen ganger er den utrolig forsiktig, og selv om man får fine run, betyr ikke det at fisken er din. Noe annet som også kan være frustrerende er at ut i august virker det som ålen går helt amok. Siste turen jeg hadde i år runna det nesten konstant. Fisken var helt umulig å kroke, og det er trolig at dette var små ål. Gjørsen etterlater som regel lett gjenkjennelige tannmerker i agnfisken fra de to store gripetennene helt fremst i kjeften. Jeg husker at det samme faktisk skjedde i fjor også. Den siste turen var det masse action uten at en eneste fisk lot seg kroke. Av 15 run var det kanskje to gjørserun. Kom gjerne med tips om hvordan man skal unngå dette.
Gjørs på 4950g på veienettet i nattemørket
Noen refleksjoner
I løpet av sesongen i år fisket vi kanskje fem netter etter gjørsen på Gjersjøen. Det ble også prøvd en plass til lenger sør på vannet. Kjører man gamle Mosseveien fra Oslo langs med Gjersjøen kommer man til enden der det er et gedigent traktorhjul med noe reklame på. Før man kommer helt ned til dette er det en liten oppmurt rasteplass. 100 meter før denne er det et skjær det går an å fiske fra. Her satt vi en natt og jeg fikk to gjørs ganske nærme land på 4750g og 4950g. Noen uker senere satt Arnt Aage og Kristian Mellem her i to netter uten å kjenne fisk i det hele tatt, bortsett fra noen små ål. Det er umulig å trekke noen slutning av dette, men det kan virke som om gjørsen er godt spredt rundt hele vannet. De fiskene vi har fått har ikke vært i kjempeformat, men har hatt en veldig jevn størrelse og noen har faktisk fightet veldig bra! Fisk på oppunder 5 kilo er normen. Jeg kan ikke huske vi har fått fisk under 3 kilo og svært få har vært under fire. Det er opplagt at det går større fisk på dette vannet og det er litt derfor jeg skriver denne artikkelen. Da såpass mange av NMU`s medlemmer bor rundt Oslo burde det være mulig for flere å teste Gjersjøen. Sjøen er stor og det er veldig mange plasser man kan fiske fra.
Gjørs på 4950g fotografert foran i fra. Smil!
Øystein og gjørsen på 4950g øye til øye!
Tips og vink
Skal man fiske med alarmer er det nesten et must å ha rodpod. Ikke for att dette ser så jævlig fancy ut, men fordi det nesten bare er bergknauser, skjær og odder man kan fiske fra om man skal fiske fra land. Noe annet som også burde være et must er en eller annen form for avkrokingsmatte. Alle som har håndtert gjørs vet at den ligger helt stille til den ikke gjør det mer, og da går den helt bananas. Gjørsen får spasmer som minner om de hardeste epilepsianfall og ligger den da rett på steinete grunn, tar den lett skade av det. Om man ikke har avkrokingsmatte er det fint om man i hvert fall har mulighet til å legge fisken i noe man kan løfte den i når spasmene inntreffer, de gir seg etter hvert. Et stort veienett fungerer bra til dette.
Noe annet man må takle på Gjersjøen er det store dypet. Alle vet hva som skjer med en gjørs som blir dratt fort opp fra bunnen, den får trykksjokk! Dette er og blir ett problem man nesten bare må leve med om man skal fiske gjørs på dypt vann. Det er nok veldig smart å pumpe fisken forsiktig opp for å slippe at svømmeblæra skal bli dens bane, men mange ganger virker det som om også dette er nytteløst. Ett annet problem med at man fisker såpass dypt er at når man tar inn fisken så slepes søkket oppover langs bunnen og jo snillere man er mot fisken, jo mer øker sannsynligheten for at søkket kiler seg fast mellom noen steiner, som det finnes nok av. Opplagt ett valg mellom flere onder, noen ganger skulle man ønske man spillte golf. Det finnes neppe noen god løsning på trykkproblemet så lenge man fisker på såpass dype steder. Mange fisker klarer seg mens andre ikke fikser det i det hele tatt
Nok en fin Gjersjøgjørs får friheten tilbake, og kan gli ut på dypet igjen