Asp på 2020g tatt med popper i Dynovika 2006.
Den kjente, svenske sportsfiskeren og skribenten Jørgen Larsson fra Fiskejournalen har beskrevet aspens hugg med følgende ord : «Den hugger som en hest sparker!». Han hadde jo helt rett! Mitt første møte med denne vakre og strømlinjeformede karpefisken gjorde mildt sagt inntrykk. Selv små fisker sparket hardt fra rett etter mothugget , og selve hogget i enden av sluken eller meitetakkelet rev meg ut av transen.
Aspen er mystisk, meget spesiell og er en av ferskvannsfiskene her hjemme med snevrest utbredelse. Det hviler noe «halveksotisk» over arten.
av Audun Skjølberg
Utbredelse
Hovedutbredelsen strekker seg fra Nederland og Tyskland og videre i et belte østover, hovedsakelig nord for Rhinen og Donau, og sør til Balkan og Svartehavsområdet. Mot øst er den utbredt i Aralsjøen, Nord-Tyrkia og Nord-Iran. Som en liten kuriositet danner fisken en underart og pelagisk vandreform i Det Kaspiske hav.
Her hjemme har den en meget snever utbredelse med Øyeren og tilstøtende bielver som Nitelva og Leira som leveområde. Den forekommer også i Glomma opp til Bingsfoss kraftstasjon.
Biologi
Aspen er lett gjenkjennelig med en langstrakt og strømlinjeformet kropp som er lett sammentrykt fra sidene. I form ligner den faktisk «silda fra helvete», den store tarponen. Hodet er kjegleformet, øynene er store, våkne og utstyrt med en gulhvit iris og den tannløse munnen er utpreget underbitt. Finnene er meget bevegelige, spisse og store, består utelukkende av bløtstråler (lepidotricher) og har en svakt grå til brunsvart farge. Halefinnen er spesielt stor og kraftfull med en tydelig, innovervendt kløft.
De glatte svelgtennene sitter i en dobbelt rekke nederst i svelget. Aspen har relativt små skjell som sitter godt i huden og teller 64 – 76 langs sidelinja. Før og under gytetiden utvikler hannene kraftige, men små gytevorter på forkroppen.
Aspen er en storvokst og elegant fisk som kan nå vekter og lengder helt opp i 10 – 12 kilo og 80 – 90 centimeter. Her hjemme er nok de mindre individene vanligst med topper på rundt 7 – 8 kilo.
Utenom gytetiden lever aspen en aktivt søkende tilværelse i pelagialen i store innsjøer og elver. Den er en utpreget rovfisk og går raskt over på fiskediett etter de første leveårene. Amfibier er også ettertraktede byttedyr og selv har jeg fått småasp som har gulpet opp mindre frosker.
Om våren søker den opp i elver med moderat strøm og legger eggene på grunt vann i nærheten av grusbunn og vegetasjonsbelter. I motsetning til sine artsbrødre er aspen ikke så avhengig av vegetasjon for vellykket gyting. Strøm og vannutskiftning er heller faktorer som spiller en større rolle for egg og yngel.
Aspen kan også overvintre i mindre elver og sidevassdrag, men her hjemme holder den seg i hovedbassenget av Øyeren i vinterhalvåret.
Asp fra Nitelva
Sportsfiske
Dynovika og spinnfiske! Denne mildt sagt særegne plassen har levert de fleste fangstene opp gjennom årene og den vanligste metoden har vært lett spinnfiske med spinnere og småsluker.
Som sportsfisk er den uhyre spennende og fascinerende med voldsomme hugg og målrettede fighter med solide og stabile utras. På lett haspelutstyr kan selv en liten asp gi minner for livet. Siden arten er en utpreget rovfisk er det aktivt spinn- og meitefiske som gjelder. Små, sølvfargede skjesluker er supre laue-imitatorer og gir ofte hugg. Selv har jeg prøvd mye målrettet meiting med lette dupptakler og agnfisk og fått enkelte flotte fisker på dette. Som et spennende tips kan jeg nevne frilinemeitet laue uten kastevekt. Strip agnfisken i overflaten eller spinn den rykkvis inn helt oppunder overflatefilmen, – det behøver ikke vare lenge før vannet eksploderer! Siden vi har størst sjanse til å komme i kontakt med aspen i bielvene kan fisket med fordel legges til steder med varierende strøm- og bunnforhold. Strømkanter og stillere bakvann som grenser til hovedløpet er spennende plasser. Her kan aspen hvile samtidig som den holder et øye med byttefisken. Den fungerer ofte som løvene på Serengeti-slettene, – alltid i hælene på byttet! Aspen bør derfor ikke være langt unna straks lauene spretter. Jagende asp i lauestimene er noe alle sportsfiskere bør få oppleve! Det formelig smeller når de store jegerne bryter overflatevannet i store vak og rullinger.
Under gjeddedorging på Øyeren tas det jevnlig asp på wobbler som bonusfisker, og disse er som regel store, pelagiske individer som søker byttefiskstimene i åpent vann. Enkelte asper blir også en kjærkommen bonus under bunnmeitet etter gjørsen oppover i Nitelva og Leira. Uansett metode og mål er det alltid spesielt når aspen dukker opp. Den utstråler krefter og spesielle tilpasninger til den pelagiske rovfisktilværelsen og er en stilfull individualist blant karpefiskene. Selv synes jeg vi kan legge poengjakten litt til siden og av ren respekt la fisken være i fred enkelte måneder før gytingen. Det virker som om Dynovika er blitt noe slitt og at aspen virker skremt og søker noe lengre ut. Kanskje det er på tide å avlaste godplassen og gå på leit etter andre gode lokaliteter?
(Anmerkning meite.org: Asp var med i specimenkonkurransen i 1991 og i 2000 – 2002. I 2003 ble aspen tatt ut av konkurransen, primært pga. at den sto på rødlista, men også fordi det primært var Dynovika som ga fisk og man ønsket å redusere fiskepresset).